Nå kommer endelig en tiltakspakke mange har ventet på: Støtte til bedriftene. Ikke lån, men friske penger. Pengene skal gå til å dekke de faste utgiftene som bedriftene uansett må betale, selv om omsetningen uteblir.
Kontantstøtte til de hardest rammede bedriftene er lurt. Denne krisa blir mer omfattende enn vi trodde for bare to uker siden, og ingen er tjent med at gode bedrifter bukker under nå. Et sterkt signal om vilje til pengebruk begrenser også ringvirkningene av krisa: bedrifter blir mindre redde for å handle med hverandre, og hver og en av oss tør å bruke penger når vi ikke er så redde for å miste jobben vår.
Ingen bedre ytelser til de permitterte i tiltakspakken
Det som derimot ikke kom fra regjeringen på fredag, er bedre ytelser til alle de som plutselig ikke har noen jobb lenger. Det kan de mest utsatte næringene komme til å lide under.
Hva vet vi om de som nå er blitt permittert? Ansatte i varehandelen og hotell- og serveringsbransjen er overrepresentert. Dette er bransjer hvor lønnsnivået er lavt. Deltidsandelen er høy, spesielt i varehandelen. Turnoveren også. Frischsenterets analyse viser at de permitterte har lav utdanning, lav inntekt og selv har vokst opp i familier med lav inntekt.
320 000 mennesker har søkt NAV om dagpenger
Det viktigste kjennetegnet ved de permitterte er likevel at de er så vanvittig mange. 320 000 mennesker har søkt om dagpenger de siste ukene. Enn så lenge tærer disse på de 20 dagene med full lønn etter permittering som stortinget presset gjennom helgen for to uker siden, men om ikke lenge skal et skred av mennesker kraftig ned i inntekt.
Dagpengene vil dekke 70-75 prosent av lønnen, men når inntekten i utgangspunktet er lav vil kuttet gi betydelige betalingsproblem. Mange av de permitterte – alle studentene for eksempel – vil ikke ha rett på dagpenger i det hele tatt.
Analysen fra Frischsenteret viser at mellom 6 og 7000 barn nå lever i familier hvor begge foreldrene er permittert. 15 000 barn i lavinntektsfamilier opplever nå i tillegg at minst en av foreldrene må søke om dagpenger. Dette kan bli stygt. Vi må sørge for bedre inntektssikring for arbeidstakerne.
Mye av utgiftene vil gå tilbake til staten gjennom inntektsskatt og avgifter
Hva er motforestillingene? Mange vil si at det blir for dyrt. Men blir det egentlig det? Beregnet ut fra NAVs og SSBs data om permitteringer og lønn per næring har de koronapermitterte en fulltidslønn på 43 000 kr i måneden.
Siden de yngste er overrepresentert blant de permitterte, er snittlønnen trolig lavere enn dette. Med dette lønnsnivået vil mellomlegget fra dagpenger opp til full lønn inntil 6 G i snitt koste 11 500 kroner per heltidsansatte permittert. For deltidsansatte blir mellomlegget billigere.
En stor del av disse utgiftene vil gå tilbake til staten gjennom inntektsskatt og avgifter. Antall permitterte kan naturligvis øke fremover. Men et estimat på hva det vil koste å gi full lønn til de korona-permitterte i en måned til får vi likevel om vi ganger 320 000 dagpengesøkere med 11 500 kr per hode. Svaret er 3,7 milliarder. 90 prosent dekning vil koste 2,3 milliarder i måneden.
Vil gi de som er permitterte svake insentiver til å søke andre jobber
En annen motforestilling er at for gode ytelser vil gi de permitterte svake insentiver til å søke andre jobber. Men: denne krisen er midlertidig, og all innsats rettes inn mot å unngå at bedrifter går konkurs. Da er det en fordel om de ansatte er klare til å komme tilbake på jobb når etterspørselen igjen tar seg opp.
Regjeringen har også valgt å forlenge ytelsene til AAP- og dagpengemottakere som snart har brukt opp retten sin. Det er en anerkjennelse av at det ikke er særlig lett å finne jobb nå. Når etterspørselen etter arbeidskraft er flaskehalsen i systemet hjelper ikke sterke insentiver til arbeid. NAV stiller dessuten krav til dagpengemottakere.
Takker du nei til jobb i kan du miste ytelsen din.
For å få hender inn i bransjene som trenger arbeidskraft nå, landbruket for eksempel, kan vi innføre frikortordninger, slik at folk kan jobbe der uten å miste retten til dagpenger.
En høyere dagpengesats kan gi flere permitterte
En tredje innvending er at høyere dagpengesats kan gi flere permitterte. Permittering koster nå arbeidsgiver lite, og de ansatte og tillitsvalgte ikke vil bidra til å bremse bruken på samme måte når ytelsene er høye. Organisasjonsgraden er imidlertid relativt lav i de mest utsatte bransjene, så det vil være begrenset hvor mye innvirkning de ansatte har på permitteringsbruken uansett.
Den utstrakte bruken av to dagers varsling vitner nettopp om at arbeidstakersidens påvikning på permitteringspraksisen er svak. Derfor er det begrenset hvor mye permitteringsbruken vil øke dersom ytelsene under permittering økes.
Vil redusere kundemassen til varehandelen og serveringsbransjen
Når mange unge og lavtlønnede nå snart får inntekten kraftig redusert vet vi hvor de vil stramme inn forbruket. De vil kjøpe færre unødvendigheter i butikkene, reise mindre og gå mindre ut for å spise og drikke. Det vil redusere kundemassen til varehandelen og serveringsbransjen ytterligere.
Finansministeren sa i pressekonferansen 27. mars at kontantstøtten til bedriftene, på 10-20 milliarder i måneden skal bidra til at ingen livsverk går tapt. Han må ikke glemme at for de fleste av oss er livsverket et anstendig liv for oss selv og vår familie. Det er synd at Stortinget ikke benyttet helgen til å minne ham på det, men heller til å sikre aktivitet i bransjer som i mindre grad er direkte berørt. Vi må forlenge perioden med full lønn, eller øke dagpengeytelsene enda mer særlig for de med lavest lønn. Helst bør vi gjøre begge deler. Det vil både de permitterte og arbeidsgiverne deres være tjent med.