– Digitalisering, det grønne skiftet, eldrebølgen og etterdønningene av koronakrisen gjør at arbeidslivet må gjennom en stor omstilling de neste årene. Den viktigste investeringen vi kan gjøre nå er i arbeidstakernes kompetanse, sier Kollerud.
– Det er positivt at regjeringen viderefører utdanningsløftet og øker antallet studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskolesektoren. Samtidig må vi passe på at kvaliteten i utdanningstilbudene fortsatt holder et høyt nivå, sier Kollerud.
YS mener tiltakene for at flere voksne skal ta fagbrev er bra, men er bekymret for at midlene ikke alltid kommer frem. Bevilgningene bør derfor ikke legges inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Dette bør enten øremerkes for bruk til videregående opplæring for voksne, eller det kan legges opp til en søknadsbasert støtteordning.
Å stimulere til kompetanseutvikling i bedriftene og blant arbeidstakere uten arbeid og tiltak, er avgjørende i den situasjonen arbeidslivet nå er i. En utvidelse av tiltak innen NAV, der det åpnes for mulighet til mer formell utdanning kombinert med økonomiske støtteordninger, er nødvendig.
For lite midler til NAV når arbeidsledigheten er doblet
Koronakrisen har ført til at 200 000 personer er arbeidsledige eller permitterte. Dessverre avvikles ordningen med lønnssubsidier, som vil få permitterte arbeidstakere raskere tilbake i jobb.
Regjeringen øker overføringer til NAV på mange områder. Det foreslås blant annet en økning i driftsbevilgningen på 500 millioner kroner som resultat av koronakrisen.
YS er fornøyd med at regjeringen erkjenner utfordringer NAV står i, men synes ikke dette reflekteres godt nok i selve budsjettforslaget. En vekst i budsjettet på om lag fire prosent er lite, gitt doblingen av arbeidsledigheten og den forventede situasjonen for 2021.
– Vi står i fare for å miste mange unge arbeidstakere i tiden fremover hvis tiltaksapparatet ikke styrkes, påpeker YS-leder Erik Kollerud.
YS vil at det satses mer på å følge opp utsatte grupper i arbeidsmarkedet
– Arbeidsledig ungdom er en av de gruppene som bør prioriteres. 825 millioner til arbeidsmarkedstiltak er lite i en tid hvor vi kan frykte en betydelig økning i utenforskapet, sier Kollerud.
NAVs oppfølging av den enkelte blir viktig fremover. Individuelt tilpassede arbeidsmarkedstiltak skal gjøre veien fra ledighet til yrkesaktivitet kortere, og bidra til at arbeidslivet får den kompetansen de etterspør. Det er derfor en forutsetning at NAV får de ressursene de trenger for å løse disse oppgavene.
– Vi må bruke pengene på aktivitet, ikke bare passive støttetiltak, sier Kollerud.
Kommunene må tilføres mer midler
YS krever at regjeringen satser mer på kommuneøkonomien, sykehusene og kompetanse, og påpeker at kommunene og de kommunalt ansatte behøver mer enn bare rosende ord.
– Nå trengs det ressurser. Kommunene er presset etter et svært krevende halvår. Også tiden fremover vil kreve mye av kommunene. YS har klare forventninger til at de nye forslagene som kommer senere i høst møter kommunenes behov. Velferden må sikres, understreker Kollerud.
Det er satt ned en arbeidsgruppe med partene, som skal se på kommunenes faktiske inntektstap og utgiftsøkninger. Når rapporten er klar forventer YS at regjeringen kommer tilbake med nye bevilgninger som svarer opp på behovene i kommunene.
YS-lederen påpeker at koronapandemien har forsterket behovet for en solid kommuneøkonomi, robuste sykehustjenester og økt kompetanse for alle. Kollerud viser til at det rapporteres om en svært presset økonomi i mange kommuner.
– Kommunesektoren har et stort ansvar i tiden som kommer. Kommunene skal levere egne velferdstjenester i tråd med smittevernhensyn, men spiller også en nøkkelrolle for å holde aktiviteten i resten av økonomien oppe. Vi tåler høyere smittetall hvis beredskapen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er god, mener han.
Optimistiske prognoser for norsk økonomi
I nasjonalbudsjettet anslås veksten i fastlands-BNP fra 2019 til 2020 til 4,4 prosent. Det er høyere enn de siste anslagene fra Statistisk sentralbyrå og Norges bank, som henholdsvis spår en vekst på 3,6 og 3,7 prosent.
– Regjeringen er nok litt for optimistiske med tanke på norsk økonomi, sier YS’ sjeføkonom Nina Skrove Falch.
Regjeringen planlegger å bruke tre prosent av oljefondet til å dekke opp det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette er innenfor handlingsregelens rammer.
– Det at regjeringen ikke ser mer alvorlig på den økonomiske utviklingen, kan være en medvirkende årsak til at de holder seg innen treprosentregelen i 2021, sier Falch.
– Ansvarlig oljepengebruk skal man generelt sett applaudere. Sånn som situasjonen er nå, med fare for utstøting av store grupper av arbeidsledige, kan det likevel hende at en enda sterkere satsing på arbeidsmarkedstiltak og lønnstilskudd kunne gagnet statsfinansene på sikt, fortsetter hun.
– Det er også merkelig at regjeringen prioriterer å kutte eiendomsskatten i den situasjonen vi er i nå. Eiendomsskatten er en god skatt, med få negative effekter, og kunne bidratt til å øke det finansielle handlingsrommet i budsjettet, sier hun.
Et skatteopplegg for økt ulikhet
Regjeringen legger opp til å redusere skatte- og avgiftsnivået med ytterligere 2600 millioner neste år. Med dette forslaget vil skatte- og avgiftsnivået være redusert med nesten 30 milliarder siden 2013.
– Skatteopplegget innebærer at de økonomiske ulikhetene fortsetter å øke i Norge. Mens de fleste arbeidstakere får en lettelse i personskattene på rundt 500 kroner, vil de med høyest inntekt og formue få betydelig høyere lettelse. I gjennomsnitt vil de med over en million få en skattelette på 3400 kroner. Store aksjeeiere vil få betydelig mer, påpeker YS-leder Erik Kollerud.
– Dette er stikk i strid med hva arbeidstakere ønsker. YS Arbeidslivsbarometer har gjennom tolv år vist at den store majoriteten av ansatte ønsker mindre og ikke større forskjeller, sier han.
– Det er beklagelig, men ikke uventet at fagforeningsfradraget holdes nominelt uendret. Det innebærer at skattefradraget gradvis reduseres. Siden fradraget har stått stille siden 2013, innebærer dette et betydelig etterslep. Regjeringen har store lommer når det gjelder skattelettelser til de velstående, men ingenting til de fagorganiserte, sier Kollerud.
– Vi merker oss at grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold øker fra 2000 til 5000 kroner, og vil utvide arbeidsgivernes rom for å kunne gi denne type ytelser. Samtidig innføres det et skattefritak for arbeidsgiverfinansiert influensavaksine, sier Kollerud.
YS er fornøyd med regjeringens innsats for klima
YS ønsker milliardbevilgningen til karbonfangst og lagring og den økte satsingen på jernbane og hydrogensatsing velkommen.
– Dette er tiltak som vil ha positiv effekt, sammen med den planlagte opptrappingen av CO2-avgiften. YS har tidligere fremhevet Norges mulighet til å ta en global lederrolle i utviklingen av flytende havvind, men slik vil det ikke bli med dette budsjettet. Videre satsings på havvind glimrer med sitt fravær, påpeker YS-lederen.
Fortsatt store kutt begrunnet i Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
Regjeringen viderefører det flate kuttet på 0,5 prosent for alle statlige virksomheter.
– Nok en gang foreslår regjeringen dette meningsløse kuttet. Vi er selvsagt ikke mot å omstille og utvikle offentlig sektor, men den såkalte ABE-reformen er helt uten mål og mening. Ingen har klart å vise at dette fører til bedre tjenester for innbyggerne. Tvert i mot hindrer det nødvendig satsing på digitalisering og kompetanseutvikling av de ansatte, mener Kollerud.
Norsk luftfart er i en dyp krise og må ha frisk kapital
Norsk luftfart er i en svært vanskelig situasjon, og har akutt behov for frisk kapital. YS mener en stabiliseringspakke må komme på plass snarest mulig, slik at bransjen kan omstille seg. Det vil redde norske arbeidsplasser, kompetansemiljøer og dempe den krisen i luftfarten.
– Regjeringens forslag til statsbudsjett svarer ikke på disse utfordringene, påpeker YS-lederen.
Frykter økningen ikke er nok til å ta igjen etterslepet ved sykehusene
Regjeringen foreslår en budsjettøkning til sykehusene for å øke pasientbehandlingen, redusere ventetiden og dekke opp særskilte utgifter til pandemien.
– Det kommer godt med, men vi frykter at dette ikke er nok til å ta igjen det etterslepet av behandling som vi har fått som følge av koronapandemien. Smittevernstiltakene gjør at det fortsatt er krevende å gå tilbake til drift på nivå fra før pandemien kom, uten økte ressurser, sier Kollerud.