– Tallene er mer usikre enn til vanlig, men vi har likevel fått et godt faktagrunnlag for oppgjøret, sier YS-leder Erik kollerud.
Mandag la TBU frem sin foreløpige rapport om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2021. TBU anslår en vekst i priser på varer og tjenester på 2,6 prosent fra 2020 til 2021.
– Det er mer usikkerhet i prisvekstanslaget enn normalt på grunn av pandemien. Vi kan nok uansett vente oss en betydelig høyere prisvekst i år enn i fjor, sier Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS og medlem av TBU.
Ved det utsatte lønnsoppgjøret i august i fjor ble frontfaget enige om en ramme for lønnsoppgjøret på 1,7 prosent. Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 er foreløpig beregnet til å bli noe høyere enn det: 2 prosent for industriarbeidere og til 2¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig beregnet til 2¼ prosent.
Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i Virke-bedrifter i varehandelen, er foreløpig beregnet til 3½ prosent. I finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 3¼ prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten anslått til 1¾ prosent og i helseforetakene også til 1¾ prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 1,8 prosent.
Utsatte tariffoppgjør virker inn på tallene
Koronapandemien førte til at forhandlingene i hovedtariffoppgjørene i 2020 ble utsatt. Dermed ble også mange virkningstidspunkt for avtalte tillegg forskjøvet.
– På grunn av dette mangler det beregning av vekst i årslønn i noen områder. I år må vi derfor vente til den endelige TBU-rapporten kommer i mars, før vi kan beregne vekst i årslønn for alle forhandlingsområdene samlet, forklarer Skrove Falch.
– Det var også mye som skjedde i arbeidsmarkedet i fjor. Blant annet ble noen næringer og yrkesgrupper hardere rammet av permitteringer og oppsigelser enn andre. Slike endringer kan forklare noe av forskjellen i lønnsvekst mellom tariffområdene, sier sjeføkonomen.
– Det er positivt at utvalget vil se nærmere på dette i den endelige rapporten som kommer i mars, sier YS-leder Erik Kollerud.
Lønnsoverhenget anslått til noe over en prosent
Lønnsoverhenget til 2021 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1½ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området. For Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget foreløpig beregnet til 1 prosent, for finanstjenester til ¾ prosent, for statsansatte 0,4 prosent, og i spekterområdet til ¾ og ¼ prosent for henholdsvis helseforetak og øvrige virksomheter.
Liten endring i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn endret seg lite fra 2019 til 2020, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.
I 2020 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,3 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november.
For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,5 prosent av menns lønn, mot 87,8 prosent året før.
Konkurranseevnen til norsk industri er forbedret
Den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri har bedret seg siden 2013. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2020.
Relative timelønnskostnader mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne målt i felles valuta anslås å ha falt med 9,6 prosent i fjor.
– Dette drives av lavere vekst i timelønnskostnadene i norsk industri, og en betydelig svekket krone, forklarer Skrove Falch og understreker også at det er større usikkerhet enn vanlig om tallgrunnlaget for handelspartnerne våre.