Avtalefestet pensjon (AFP)
For at du skal ha rett til AFP må det være tariffavtale på arbeidsplassen din og med AFP som en del av avtalen. AFP finansieres av arbeidsgiver og staten. I 2011 ble folketrygden lagt om. Nå har du rett til å ta ut pensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år. AFP-ordningen er også endret slik at den passer sammen med den nye folketrygden. AFP gir en livsvarig tilleggspensjon i tillegg til alderstrygden du får fra folketrygden.
Anbefalt forslag
Når arbeidstakerne og arbeidsgivernehar forhandlet frem en løsning de er fornøyd med, vil de anbefale medlemmene å akseptere forhandlingsresultatet og inngå en ny tariffavtale. Dette kalles et anbefalt forslag. Dette skal de som er medlemmer i organisasjonen på arbeidstakersiden stemme ja eller nei til forslaget ien uravstemning.
Arbeidsstans
Arbeidsstans skjer når arbeidet stanses i forbindelse med streik. Da møter arbeidstaker ikke opp på arbeidsplassen. Arbeidsstans kan også bety at arbeidsgiver stenger arbeidstaker ute fra arbeidsplassen (lockout) under en streik/konflikt.
Arbeidstvist
Arbeidstvist er uenighet mellom en fagforening og arbeidsgiver/arbeidsgiverforening om tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister, som handler om uenighet om lønns- og arbeidsvilkår og rettstvister, som handler om uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås.
Arbeidstvistloven
Lov om formen og innholdet i tariffavtaler, adgangen til å benytte arbeidskamp (streik), megling og arbeidsrettens sammensetning og kompetanse.
Bruttolønn
Bruttolønn er lønn før skatt. Dette er det lønnsbegrepet som oftest brukes i lønnsstatistikk og tariffsammenheng. I SSBs lønnsstatistikk er månedslønn hovedbegrepet. Månedslønn er avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Årslønn beregnes på bakgrunn av månedslønn. Her inngår også etterbetalinger, hvis de er utbetalt i det aktuelle året. Overtidsgodtgjørelse og verdien av naturalytelser regnes ikke med i bruttolønna, verken på måneds- eller årsbasis.
Dagsing
Hjemmel som finnes i enkelte tariffavtaler i privat sektor om «gå sakte aksjoner». Dagsing kan brukes hvis de ansatte og arbeidsgiver ikke blir enige i de lokale forhandlingene.
Disponibel realinntekt etter skatt
Uttrykket handler om hvor mye penger man kan bruke på varer og tjenester. Disponibel realinntekt er bruttoinntekt minus skatt, målt i faste priser. Å måle i faste priser vil si at man renser ut virkningen av at prisnivået endrer seg noe fra år til år.
Etterslep
Etterslep brukes når en gruppe arbeidstakere har hatt en mye svakere lønnsutvikling sammenlignet med en annen gruppe. Etterslep brukes ofte som argument når arbeidstakerorganisasjonene krever at en gruppe arbeidstakere skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør enn andre.
Ettervirkning
Ettervirkning er betegnelsen på at en tariffavtale også gjelder etter at avtalen har utløpt. Tariffavtaler skal gjelde inntil partene har blitt enige om en ny tariffavtale, eller til arbeidstakerne har gått ut i streik.
Frontfagsmodellen
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri og forhandler alltid først. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for de andre oppgjørene. Begrunnelsen for frontfagsmodellen er at lønnsveksten i samfunnet skal følge det konkurranseutsatt industri kan leve med over tid. Rammen som settes av frontfaget er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.
Forbundsvist oppgjør
Normalt forhandler forbundene og ikke hovedorganisasjonene (YS, LO, Unio og Akademikerne) når det er hovedoppgjør i privat sektor. DEt er forbundene som er part i tariffavtalene, ikke hovedorganisasjonene. Derfor er det også forbundene som selv er forhandlingspart. Noen ganger ønsker forbundene at hovedorganisasjonene forhandler på vegne av alle forbundene. Da vil det dreie seg om overordnede spørsmål som har betydning for mange arbeidstakere. Pensjon kan være et slikt tema.
Forhandlinger
Det er forskjell på lokale og sentrale forhandlinger. Lokale forhandlinger: Forhandlinger mellom partene i den enkelte virksomhet, bedrift, eller tjenestested. Det kan forhandles om lønn eller andre forhold knyttet til arbeidsforholdet. Sentrale forhandlinger: Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå. Normalt er streik bare aktuelt når de sentrale partene ikke klarer å bli enige.
Forhandlingsrett
Forhandlingsrett er den retten en fagforening, arbeidsgiver, eller arbeidsgiverforening har til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten gjør at motparten har plikt til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sektor, der det er regulert i tjenestetvistloven.
Glidning
Lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som avtales i lønnsoppgjøret og den lønnsveksten som blir det faktiske resultatet. Lønnsglidning kommer etter både lokale og individuelle lønnstillegg og tillegg på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsnivået i en bedrift eller bransje kan endres hvis sammensetningen av arbeidsstokken blir annerledes. Hvis for eksempel de som slutter i en bedrift/bransje i et bestemt år hadde lavere lønn enn de nye som ble ansatt vil lønnsnivået dette året bli høyere enn året før. Da får vi også lønnsglidning.
Horisontale tariffavtaler
Horisontale tariffavtaler er avtaler som bare gjelder for enten funksjonærer eller arbeidere, gjelder i privat sektor og normalt for en bestemt arbeidstakergruppe.
Hovedoppgjør
Tariffavtaler inngås for to år av gangen. Når vi forhandler om selve innholdet i tariffavtalene kaller vi dette et hovedoppgjør. Forhandlingene skjer hvert andre år.
Hovedtariffavtale
En hovedtariffavtale er tjenestetvistlovens betegnelse på tariffavtaler om generelle lønns- og arbeidsvilkår i statlig og kommunal sektor, men ikke i Spekterområdet eller privat sektor for øvrig.
Indeksregulering
Hvis det er avtalt at lønna skal reguleres automatisk og i takt med for eksempel prisstigningen, sier vi at avtalen er indeksregulert. Slike avtaler inngås vanligvis når man ønsker å opprettholde kjøpekraften, men uten at man må forhandle om dette på nytt.
Kjøpekraft
Begrepet kjøpekraft brukes for å si noe om hvor god råd en person har i vid forstand. Her regnes ikke bare lønn, skatt og prisstigning inn, men også rentenivået og trygdeytelser, som for eksempel barnetrygd.
Konsumprisindeks
Konsumprisindeksen (KPI) utarbeides av Statistisk sentralbyrå hver måned og beskriver prisutviklingen for en representativ utvalg varer og tjenester husholdningene bruker penger på. Konsumprisindeksen uttrykker endringer i prisene på dette utvalget varer og tjenester fra den ene måneden til den neste. Tilsvarende beregnes endringen i prisene for de siste 12 månedene (tolvmånedersvekst) og fra kalenderår til kalenderår (årsvekst).
Lavlønn
Lavlønn brukes om de laveste lønningene i arbeidslivet, gjerne målt i forhold til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dersom lavtlønte gis forholdsmessig større tillegg enn høytlønte, sier vi at oppgjøret har en lavlønnsprofil. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å bruke 85-90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som mål.
Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet sier noe om hvor lenge man har rett til å få godskrevet praksis innen et yrke. Lønnsansiennitet er ikke det samme som bedrifts- eller tjenesteansiennitet. Normalt beholer du lønnsansienniteten når du arbeidsgiver. Mange tariffavtaler gir rett til høyere lønn som følge av lønnsansiennitet.
Mekling
Mekling er forsøket på å få arbeidsgiver- og arbeidstakersiden til å bli enige når forhandlingene har brutt sammen. Det mekles alltid før en eventuell streik. Den som varsler arbeidskamp (streik) skal samtidig varsle riksmekleren, som kan legge ned forbud mot arbeidskamp så lenge meklingen foregår.
Meklingsforslag
Meklingsforslag er riksmeklerens konkrete forslag til løsning. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen og legges som regel ikke på bordet før mekleren mener det kan bidra til å å løse det partene er uenige om.
Mellomoppgjør
I mellomoppgjørene forhandler partene kun om lønn, i motsetning til i hovedoppgjørene. Da forhandler partene også om selve innholdet i tariffavtalene. Både mellomoppgjørene og hovedoppgjørene skjer hvert andre år og annenhver gang.
Minstelønnsavtale
En minstelønnsavtale er en tariffavtale i privat sektor, der det er forhandlet frem et minste lønnsnivå. Dette skjer i sentrale forhandlinger, der partene har konfliktrett. Det forhandles også om lønn lokalt, men da uten streikerett.
Normallønnsavtale
Normallønnssystemer er lønnssystemer som sier nøyaktig hvor mye man skal tjene. Det motsatte er minstelønnssystemer, som angir det minste en arbeidsgiver kan gi i lønn. Normallønnsavtaler har vanligvis ikke bestemmelser om lokale forhandlinger.
Overheng
Overheng er den virkningen fjorårets lønnstillegg har på årets lønnsvekst. Overhenget kan måles som forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for året. Lønnsveksten i et bestemt år blir lik overhenget, hvis det ikke gis tillegg dette året. Er lønnstillegg gitt sent på året, blir overhenget høyt. Overhenget tar hensyn til når lønnstilleggene forhandles og trekkes ifra den ramma man har til rådighet. Sammenhengen mellom ramme, tarifftillegg, overheng og lønnsglidning er slik: Ramme år 1 = Overheng fra år 0 + tarifftillegg år 1 + lønnsglidning år1.
Plassfratredelse
Før man kan iverksette en arbeidskonflikt/streik, må man varsle arbeidsgiver om hvor mange og hvem som helt konkret vil bli tatt ut i konflikt, (fratre arbeidsplassen). Plassfratredelse skal gis med minst fire dagers varsel.
Plassoppsigelse
Plassoppsigelse finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne sier opp arbeidsavtalene fordi de planlegger streik eller lockout.. Plassoppsigelse må gis minst 14 dager på forhånd.
Politisk streik
Politisk streik er en protestaksjon mot politiske myndigheter. En politisk streik handler ikke om lønns- og arbeidsvilkår og må må vare kort for å være lovlig.
Prolongere
Prolongere betyr å forlenge varigheten av en tariffavtale, men uten at det gjøres endringer. Tariffavtaler vil etter arbeidstvistlovens § 5 nr. 3 automatisk prolongeres (forlenges) ett år hvis ingen av partene sier den opp innen fristen.
Protokoll
I protokollen gjengis det partene har blitt enige om og signeres av alle.
Reallønnsvekst
Reallønnsvekst er lønnsveksten minus prisstigningen.
Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda avgjør tvister i arbeidslivet. Nemnda behandler to type saker: Frivillig lønnsnemnd er saker som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til avgjørelse. Den andre typen saker er tvister som myndighetene vedtar skal løses ved tvungen lønnsnemnd.
Riksmekleren
Riksmeklerens hovedoppgave er å megle mellom partene. Riksmekleren vil normalt legge ned forbud mot iverksettelse av streik i 14 dager for å kunne megle mellom partene. Når riksmekleren kaller inn partene er de pålagt å delta i tvungen mekling.
Samordnet oppgjør
Alle mellomoppgjør i privat sektor forhandles samordnet. Det vil si at hovedorganisasjonen (YS og LO) forhandler alle tariffavtalene under ett. Forbundene deltar i forhandlingene. Unntaksvis kan også hovedoppgjør skje samordnet. Da dreier det seg som regel om spørsmål som har interesse for mange arbeidstakere.
Streik
Streik (arbeidsstans) skjer når arbeidet stanses i forbindelse med en arbeidskonflikt og arbeidstaker ikke møter opp på arbeidsplassen.
Streikefond/konfliktfond
Streikefond/konfliktfond er midler en fagforening eller arbeidsgiverforening har satt av for å dekke tapt inntekt for egne medlemmer under streikeperioden/lockouten.
Tariffavtale
Tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Tariffavtalen fastsetter lønns- og arbeidsvilkår.
Tariffperiode
Tariffperiode er den tiden det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde for.
Tariffstridig
Med tariffstridig menes beslutning eller handling som strider mot bestemmelser i tariffavtaler.
TBU
Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) er et offentlig utvalg og består av de viktigste partene i arbeidslivet. Utvalget presenterer tre rapporter hvert år, med viktige tall for lønnsutvikling, økonomisk utvikling, osv.: En foreløpig rapport, som normalt kommer i februar. En endelig rapport i mars (NOU). En oppsummering etter oppgjørene i juni. Hensikten med utvalget er at partene skal bli enige om tallgrunnlaget på forhånd, slik at det ikke blir strid om dette under forhandlingene.
Tjenesteansiennitet
Tjenesteansiennitet er den tjenestetiden en opparbeider seg i stillinger og eventuell annen, tidligere tjeneste som godskrives. Tjenesteansiennitet gjelder kun i statens avtaleverk.
Tjenestepensjon
Tjenestepensjon er en pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse. Den etableres og betales av arbeidsgiver.
Tjenestetvistloven
Tjenestetvistloven regulerer forhandlingsretten og behandlingen av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.
Tvungen lønnsnemnd
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt. Denne skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.
Tvungen mekling
Riksmekleren kan nedlegge forbud mot streik og lockout. Partene vil kalles inn til tvungen mekling i et forsøk på at å få partene til å bli enige.
Uravstemning
Uravstemning er avstemning over for eksempel forslag til ny tariffavtale. Det er medlemmene i en fagforening som skal stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.
Varsel om plassfratredelse
Varsel om plassfratredelse er en melding om det endelige omfanget av en plassoppsigelse. Varselet skal sendes arbeidsgiver, med kopi til riksmekleren og senest fire dager før en konflikt iverksettes.
Vertikale tariffavtaler
Vertikale tariffavtaler beskriver tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere, både arbeidere og funksjonærer i en eller flere virksomheter.
Økonomisk ramme
Den økonomiske rammen for tariffoppgjøret er kostnadene for samtlige endringer i oppgjøret. Dette omfatter kostnader av andre endringer i tariffavtalen enn kun de generelle lønnstilleggene.
Årslønnsvekst
Årslønnsvekst er endringen i lønnsnivå fra ett kalenderår til det neste. Dette måles som veksten i prosent fra gjennomsnittslønnen ett år til gjennomsnittslønnen for året etter.