- Ble ikke dugnaden alle snakket om

Flere hundre millioner kroner ble sendt til utlandet av selskaper som fikk støtte fra staten under pandemien, i følge en kartlegging gjort av E24. – Støtteordningen bør evalueres, sier YS’ nestleder Hans-Erik Skjæggerud til E24.

- Vi har nå den høyeste ledigheten siden 30-tallet. Store deler av næringslivet ligger brakk. Det viktigste nå er å forlenge og forsterke tiltakspakken, for å unngå de verste konsekvensene for arbeidsfolk og bedrifter, sier 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud.
- De økonomiske støtteordningene er skattepenger, det norske folks formue og skal ikke gå til å fylle opp lommene til utenlandske eiere. Det er klart folk reagerer. Det gjør vi også, sier Hans- Erik Skjæggerud, 1. nestleder i YS. Foto: NTB Kommunikasjon

Selskaper som fikk statlig støtte under pandemien tok 722 millioner kroner i utbytte til utenlandske eiere. Mye av koronastøtten gikk til selskaper som bedret resultatet under pandemien. Selskapene som fikk støtte fra staten, tok samlet sett ut mer utbytte i pandemiåret 2020, enn i normalåret 2019, skriver E24, nettavisen for finans, økonomi og næringsliv.

Årsaken er at bedriftene sparte mer på å kutte i kostnader, enn hva de tapte i inntekter. Samtidig fikk de pengestøtte gjennom svært rause kompensasjonsordningene. Enkelte bransjer har levd oppsiktsvekkende godt på disse ordningene. 

Samtidig som mange kapitaleiere sitter igjen med store, skattefinansierte overskudd, ble hundretusener arbeidsledig eller permittert, med kraftig nedgang i inntekten.

– Det er klart folk reagerer, det gjør vi også

– De økonomiske støtteordningene er skattepenger, det norske folks formue og skal ikke gå til å fylle opp lommene til utenlandske eiere. Det er klart folk reagerer. Det gjør også YS, sier Skjæggerud.

– Vi må erkjenne at vi ikke fikk dugnaden vi alle snakket om. Vårt viktigste budskap er at vi må ta lærdom av dette. Vi kan komme i en slik krise senere, og vi kan ikke skru sammen økonomiske krisepakker til bedrifter som får denne virkningen.

YS vil ha full evaluering av krisehjelpen til næringslivet

YS vil ha full evaluering av krisehjelpen til næringslivet, og mener alle partene i næringslivet må bli tatt med i evalueringen.

– Selv om det var myndighetene sitt ansvar å utforme og vedta pakkene, ble de også forankret hos partene i arbeidslivet. Ingen kan fritas for skyld. Alle har vært involvert til en viss grad, påpeker Skjæggerud.

– Hensikten med støtten var å hjelpe bedriftene med å holde hodet over vannet under pandemien, slik at det fantes arbeidsplasser å gå tilbake til når landet gjenåpnet. Meningen var aldri å overføre store midler fra fellesskapet til kapitaleierne, minner han om.

Mener de som gikk med overskudd bør betale tilbake pengestøtte

Skjæggerud sier han skulle ønske at flere av bedriftene som gikk med overskudd betalte tilbake støttebeløpet.

– Det er tragisk at ikke flere virksomheter har vært sitt samfunnsansvar mer bevisst og sørget for å gjøre opp med staten før regnskapsåret ble lukket. Det gjorde en del av bedriftene midt på året, og det hadde jeg ventet at flere gjorde, sier han.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?