Fredag avholdt Stortingets finanskomite høring om forslaget.
– Dette bør være helt selvsagt. Vi støtter forslaget helhjertet, sier YS-leder Jorunn Berland.
Både i folketrygden og i kommunal tjenestepensjon får man opptjening på hele lønnen. I privat sektor slipper arbeidsgiver å sette av penger til tjenestepensjon for den delen av lønnen som er under 1G (ca. 97 000 kroner).
Det samme gjelder all lønn, hvis du er under 20 år, jobber mindre enn 20 prosent stilling, eller arbeidsforholdet varer mindre enn ett år.
Et system som går ut over de yngste og de med lavest lønn
– Tidligere var ikke dette et problem. De fleste hadde ytelsespensjon, som ga deg full pensjon etter 30 år. Folketrygden ga dessuten gode ytelser til lavtlønnede og var basert på 40 års opptjening og besteårsregel, forklarer YS-leder Jorunn Berland.
– Nå har vi hatt en pensjonsreform der Folketrygden er lagt om til alleårsopptjening, og nesten alle private virksomheter har innskuddspensjon. Da er det merkelig at vi fortsatt skal holde oss med et annet system i privat sektor, som i tillegg går ut over de yngste og de med lavest lønn, påpeker YS-lederen.
– Dette er urettferdig, mener YS-lederen
Med dagens unntak får en lavtlønt med en årslønn på 300 000 kroner tjenestepensjon av 2/3 av lønnen.
En høytlønt med 600 000 kroner i inntekt får av 5/6 deler av lønnen.
I tillegg vil en nyutdannet fagarbeider på 19 år ikke få noe før hun eller han fyller 20 år, selv om vedkommende er i full jobb.
– Dette er urettferdig. Ved å fjerne unntakene vil de som trenger det mest få litt mer i pensjon. Dette er særlig viktig når vi vet at mange som jobber i de lavest lønte yrkene ikke orker å stå i jobb til de er 72 år, for å kompensere for levealderjusteringen, sier Berland.
Arbeidsgiverorganisasjonene har argumentert mot å fjerne unntakene ved å henvise til at dette vil øke kostnadene deres.
– Ja, kostnadene vil kanskje gå noe opp, men dette vil en kunne justere gjennom lønnsoppgjør og internt i bedriften, svarer Berland.
– Og for virksomhetene med dårligst økonomi vil kostnadsveksten være minimal: Hvis man har minste pensjonssats på to prosent, vil det koste virksomheten 124 kroner i måneden netto per ansatt. Hvis man går konkurs på grunn av dette, er det ikke sikkert bedriften er levedyktig i utgangspunktet, sier YS-lederen.
– Arbeidsgiverne tar feil når de hevder de får mer å administrere
Arbeidsgiversiden har argumentert med at det å fjerne unntakene vil bety mer administrasjon for virksomhetene.
– Her kan jeg glede arbeidsgiverne med at de tar feil, sier Berland.
– Regjeringen har foreslått at det innføres individuell tjenestepensjonskonto, som arbeidstakerne har hele yrkeslivet. Dette vil bety at arbeidsgiverne får to kontonumre fra den ansatte, ett til lønn og ett til pensjon. I dagens digitaliserte verden bør det være høyst overkommelig, mener hun.
YS setter nå sin lit til at flertallet på Stortinget vil støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og SV.
– Dette er et naturlig neste steg i å fullføre pensjonsreformen. Vi forventer at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst, sier Berland.