Dette er YS' krav til ny regjering

– Vi må sikre at omstillingen av arbeidslivet blir rettferdig og på arbeidstakernes premisser. Derfor stiller YS helt konkrete krav til den regjeringen som skal styre landet de fire neste årene, sier YS-leder Erik Kollerud.

YS-leder Erik KOllerud i blå genser mot grønne trær i bakgrunnen.
YS-leder Erik Kollerud viser til erfaringene med koronapandemien som eksempel på hvor viktig det er å ta fagbevegelsen med på råd: - Vi må bruke partssamarbeid som metode også i den grønne omstillingen, understreker han. Foto: NTB Kommunikasjon

YS stiller fire hovedkrav til en politikk for rettferdig omstilling:

  1. Et kompetanseløft i arbeidslivet
  2. Lavere skatt som kompensasjon for økte klimaavgifter
  3. Aktiv næringspolitikk for å skape grønne arbeidsplasser
  4. Reelt partssamarbeid i store saker

I tillegg har YS en rekke konkrete krav på ulike politikkområder. Dette er YS innspill til ny regjeringsplattform.

Kompetanseløft er en forutsetning for levedyktige arbeidsplasser

– Å utvikle kompetansen kontinuerlig er en forutsetning for å skape nye og levedyktige arbeidsplasser, og dermed trygge den økonomiske bærekraften, påpeker YS-leder Erik Kollerud.

– Skal du være attraktiv på arbeidsmarkedet og stå i jobb frem til pensjonsalder, må du utvikle kompetansen. De som har lavest, formell kompetanse havner gjerne bakerst i køen for kompetansehevende tiltak. Vi må sørge for at alle har forutsetning til å ta del i omstillingen av arbeidsmarkedet, understreker han.

YS vil ha på plass disse konkrete tiltakene for å sikre arbeidstakerne tilgang på ny kompetanse:

  • Et system for vurdering og dokumentasjon av realkompetanse.
  • Et kompetansefond som sikrer kompetanseutvikling.
  • Et finansieringssystem for livsopphold under etter- og videreutdanning.
  • Arbeidsgiverne forpliktes til å legge kompetanseplaner for alle ansatte.
  • Digital plattform med oversikt over alle etter- og videreutdanningstilbud.
  • En langtidsplan for livslang læring. Revideres av partene hvert fjerde år og følges opp i de årlige statsbudsjettene.

YS mener økte CO2-avgifter må kompenseres gjennom skattenivået

Høyere og enhetlig CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor, slik et bredt flertall på Stortinget ønsker, vil ha fordelingseffekter. Dette vil treffe både husholdninger, regioner og næringer.

– YS er med på at høyere CO2-avgifter vil bidra til den grønne omstillingen, men økte avgifter har ikke fordelingsmekanismer i seg. Skal vi øke avgiftene, må vi finne andre områder som kan understøtte at det blir rettferdig, sier Kollerud.

For å forhindre at avgiftsøkninger i for stor grad rammer lavinntektshusholdninger bør en økning i CO2-avgiftene følges opp av en lavere skatt på lav og middels lønnsinntekt, mener YS.

I tillegg vil det føre til at det vil lønne seg mer å jobbe.

YS mener man bør vurdere ulike løsninger, som for eksempel øke minstefradrag på skatteseddelen, redusere satser på de laveste trinnene i trinnskatten, eller andre fradrag for lønnsinntekt.

YS krever næringspolitikk for grønne arbeidsplasser

YS krever gode rammevilkår, som bidrar til at norske arbeidsplasser utvikles i en mer bærekraftig retning. Eksisterende arbeidsplasser må gjøres grønnere. Og statens innkjøpspolitikk må gjennomgås for å bidra til raskere omstilling mot en grønn økonomi.

– Norge bør bruke våre teknologiske og kunnskapsmessige fortrinn til å utvikle fremtidens arbeidsplasser, sier Kollerud

– Kompetansen opparbeidet i oljeindustrien må utnyttes til utvikling av fornybar energi og utvikling av nye næringer, påpeker han.

Vil ha på plass et reelt partssamarbeid i de store sakene

Vellykket omstilling forutsetter involvering og aktiv medvirkning fra arbeidstakerne. Den norske modellen med utstrakt samarbeid i arbeidslivet, har gjennom historien vist seg å være en nøkkelfaktor i omstillingsprosesser. Det må også gjelde lokalt på den enkelte arbeidsplass, slik at de som er mest berørt av omstillingen kan ha innflytelse på sin egen fremtid, mener YS.

YS-leder Erik Kollerud viser til erfaringene med koronapandemien som eksempel på hvor viktig det er å ta fagbevegelsen med på råd:

– Vi må bruke partssamarbeid som metode også i den grønne omstillingen. I bærekraft og klima har vi ikke tradisjon for at partene møtes jevnlig og diskuterer hvordan vi skal lykkes. Det gjelder både sentralt og lokalt. Partene må tvinges til å ta ansvar i fellesskap, slik vi har i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv, sier han.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?