Resultatet innebærer blant annet et generelt tillegg på 5 kroner og et lavlønnstillegg på 2 kroner. Den samlede lønnsveksten er 4,4 prosent.
– Vi lever i en turbulent tid med stor usikkerhet. Det gjelder også norsk økonomi og prisveksten. Resultatet i frontfaget vil sikre økt kjøpekraft om prisveksten ikke løper løpsk, samtidig som norske bedrifter kan bære kostnadene, mener YS-lederen.
De siste årene har lønnsandelen i industrien gått ned. Det betyr at utgiftene til lønn har minsket sammenliknet med bedriftenes øvrige kostnader. Dermed har arbeidstakerne fått en mindre del av overskuddet.
– Det er de ansatte som skaper verdiene i norsk næringsliv. Da skal selvfølgelig også lønnsandelen opp, slik at arbeidstakerne får sin rettferdige del av overskuddene. Dette oppgjøret bidrar til det, sier Skjæggerud.
Et annet stridstema i årets forhandlinger har vært balansen mellom generelle og lokale tillegg.
– Balansen mellom generelle tillegg og lokale forhandlinger er akseptabel. Vi skulle ønsket det generelle tillegget var høyere, fordi det skaper en bedre fordeling og hindrer at store grupper ikke får den lønnsøkningen de fortjener. Samtidig ser vi argumentene fra motparten. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom sentrale og lokale lønnstillegg, sier YS-lederen.
Lavlønnstillegg har også vært en viktig sak for YS i år ettersom det er de med de laveste inntektene som rammes ekstra hardt i en dyrtid.
– Vi er fornøyde med at det er oppnådd enighet om kravet om å sikre de lavtlønte et ekstra tillegg. YS har flere medlemsgrupper i bransjer som ligger godt under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, derfor var dette en viktig kampsak for oss, sier Skjæggerud.
Resultatet omfatter om lag 30 000 medlemmer fra YS-forbundene Parat, SAFE, Yrkestrafikkforbundet, Negotia og Delta.