Regjeringen har lagt frem et forslag for Stortinget om å endre reglene om arbeidsavklaringspenger.
Et av regjeringens viktigste mål er å få flest mulig over fra ytelse til arbeid.
– Samtidig må vi ikke glemme at arbeidsavklaringspenger er en ytelse for mennesker med reelle helseutfordringer, påpeker YS-lederen.
– Det er viktig å ikke nedprioritere hensynene til individuelle helsebehov, mener hun.
Regjeringens forslag vil blant annet redusere den maksimale stønadsperioden fra fire til tre år. YS støtter dette i utgangspunktet, men under forutsetning av at de praktiske og ressursmessige forholdene legges til rette for tettere og bedre oppfølging av brukerne.
– Ressurser til å gjennomføre tett og god oppfølging må være på plass før en reduserer stønadsperioden, sier YS-lederen.
– Tett oppfølging tidlig fra NAVs side vil gjøre det lettere for den enkelte å få avklart sin arbeidsevne og sine muligheter i arbeidslivet.
– Samtidig må det fremdeles være åpning for unntak for brukere som er inne i lengre behandlings- eller utdanningsløp, sier Berland.
YS ønsker velkommen en tydeliggjøring av sykdomskravet, men er usikker på om økt mobilitet på linje med vanlige arbeidssøkere er veien å gå. I regjeringens forslag vil folk som er 100 prosent avklart til arbeidssøking få de det samme mobilitetskravet som andre arbeidssøkere. Det kan imidlertid virke mot sin hensikt å pålegge brukere med nedsatt arbeidsevne de samme mobilitetskrav som for de friske.
– Selv om vi støtter opp under arbeidslinja, og ser viktigheten av at så mange som mulig er i jobb, mener vi her at det kan bidra til å skyve enda flere vekk fra produktivt arbeid og arbeidsmarkedet.
– Økt og mer målrettet innsats på brukeroppfølging vil isolert sett kreve at det settes av mer ressurser til denne oppgaven i NAV. Derfor har YS ved flere anledninger understreket viktigheten av at NAV få beholde de frigjorte ressursene fra effektiviseringstiltak og blir tilført de ressurser man trenger for god oppfølging, påpeker Berland.
I tillegg foreslår regjeringen en 12 måneders karensperiode før arbeidsavklaringspenger kan søkes på nytt. YS ønsker ikke en innføring av et slikt nytt prinsipp. arbeidsavklaringspenger bør fortsatt være en ordning som ivaretar brukere med spesielle og langvarige behov.
– Å flytte sårbare og syke personer over på økonomisk sosialhjelp i en lengre karensperiode er ikke bare svært uheldig for brukerne, det vil også kunne være negativt for kommuneøkonomien, advarer YS-lederen.