– Våre medlemmer i brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten og Tolletaten må ta regningen selv hvis de skader seg mens de trener på skarpe oppdrag. Slik kan vi ikke ha det, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
27. mai skal Stortinget behandle et forslag fra SV om å endre reglene om yrkesskadeerstatning, men allerede tirsdag 20. mai ble det kjent at det ser ut til å bli flertall på Stortinget for et mer rettferdig yrkesskaderegelverk. Da ble saken behandlet i Stortingets Arbeids- og sosialkomite.
Full seier for YS: Nå vil alle få yrkesskadeforsikring under øvelser
– Vi må trene for å bli gode på situasjoner med høy risiko
– Vi sitter inne i bilen sammen med pasienten når bilene dras fra hverandre etter trafikkulykker. Jeg vil absolutt påstå at vi tar høy risiko. Og jeg syns vi fortjener å være godt dekket av yrkesskadeforsikringen.
Det sier Lisa Wergeland, kjent på Instagram som «Ambulisa», med over 25.000 følgere.
Christina Rebekka Eriksen fra Tromsø, også hun et kjent fjes fra NRKs dokumentarserie «113», er helt enig. Uten yrkesskadeforsikring blir ikke treningen optimal.
Både Lisa og Christina deltar i denne reportasjen hos TV2.
– Ambulansepersonell er pålagt å øve. Det er viktig for å opprettholde kompetanse og ferdigheter når vi skal håndtere alvorlige hendelser. Spesielt gjelder dette nasjonale øvelser om pågående livstruende vold, forkortet med PLIVO. Her trener vi sammen med politi- og brannpersonell på hendelser med høy alvorlighetsgrad og skadepotensial, og som involverer personer med våpen eller lignende, forteller Christina.
– Fordi vi er redd for å skade oss, blir vi nødt til å holde tilbake innsatsen. Det kan være alt fra å ikke utføre de løftene man realistisk ville gjort, til at man ikke ønsker å delta i full skalering på øvelser. Det er fullt forståelig, for skulle vi være så uheldig å skade oss har vi ingen dekning, forklarer ambulansearbeideren.
Dette går ut over landets totale beredskap, mener hun.
– Det er ikke bra! Vi må trene for å håndtere slike situasjoner, for den dagen det gjelder må vi ha det i fingerspissene. Hvis ikke kan liv gå tapt. Vi er alle der for folket, men hvem er der for oss? spør Christina.
Ambulansepersonell møter vold og trusler ukentlig
Å løse ambulansetjenestens samfunnsoppdrag innebærer risiko. Samfunnet har blitt hardere og ambulansepersonellet møter jevnlig vold og trusler, i følge Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet i Delta.
– Ambulansepersonell løper inn i hendelser de aller fleste vil løpt bort fra. Vi må kunne være trygge i jobben vi gjør. Det er urimelig at ambulansearbeidere ikke skal kunne trene på farlige situasjoner med samme vilkår som ansatte i Politiet. Det er på tide at vi blir verdsatt på lik linje, poengterer hun.
Ringlund gir følgende advarsel:
– Ambulansetjenesten står nå i en situasjon hvor flere og flere helseforetak tar ned risikoen ved f.eks. PLIVO- øvelsene og ansatte som ikke møter på de årlige, pålagte øvelsene.
– Når krisen finner sted agerer vi med ryggmargsrefleksen. Det er tryggheten og forutsigbarheten vi har i en svært uforutsigbar hverdag. Da er det helt essensielt at vi har realistiske treninger, og ikke holder tilbake fordi vi er redd for hva som vil skje hvis vi skader oss, sier hun.
Tollerne er pålagt å trene på arrestasjonsteknikk
Heller ikke de kjente ansiktene fra TV 2-serien «Toll» er dekket av yrkesskadeordningen når de trener.
– Vi er pålagt å trene minimum 20 timer i året på arrestasjonsteknikk. Hvis vi ikke oppnår de 20 timene, får vi ikke lov å jobbe her. Når vi møter krakilske personer må vi kunne teknikkene. Det er ikke så lett, så vi må trene mye, forteller Steffen Eriksen, toller ved Oslo lufthavn Gardermoen.
– Vi kvier oss for å trene, for vi skader oss. Det må vi betale selv, og det er jo ikke bra, sier han i den samme reportasjen hos TV2.
Tolletaten har bedt om egen forsiktig
Karin Tanderø Schaug, leder i Norsk Tollerforbund (YS), forteller at Tolletaten selv har sendt et brev til Finansdepartementet, hvor de ber de om at det opprettes en egen forsikring for de ansatte, i påvente av en lovendring.
– Det viser alvoret i situasjonen og at etaten selv ønsker å finne en løsning. For dette er en kjempeutfordring, sier Tanderø Schaug.