YS ber stortingsflertallet forbedre Regjeringens budsjett

– Vi trenger et omfattende omstillings- og kompetanseløft for å bygge det nye arbeidslivet etter pandemien. Regjeringen leverer ikke godt nok på dette, sier YS-leder Erik Kollerud.

- Nå haster det å få på plass ordningen med lønnsstøtte, sier YS-leder Erik Kollerud. Foto: NTB Kommunikasjon

– De siste to årene har vi brukt de store pengene på å hjelpe arbeidstakere og bedrifter gjennom krisen. Hovedoppgaven vår fremover er å gjøre arbeids- og næringslivet i stand til å omstille seg på en måte som sikrer god og bærekraftig vekst og trygge jobber for flere. Det er her vi må bruke de store pengene, mener han.

– Den viktigste investeringen vi kan gjøre nå er å satse stort på å utvikle arbeidstakernes kompetanse gjennom hele livet. Regjeringen Solberg investerer for lite i det som er viktigst for fremtiden, sier Kollerud.

YS-lederen etterlyser satsing på NAV

– NAV må settes i bedre stand til å hjelpe de som er arbeidsledige og permitterte inn i arbeidslivet, eller arbeidsmarkedstiltak og opplæring. Det hjelper ikke å ha mange ledige jobber, hvis de arbeidsledige ikke kan fylle disse, påpeker Kollerud. 

Ber Stortinget om å ikke redusere bevilgningen til tiltaksplasser

– Vi oppfordrer Stortinget til å ikke redusere bevilgningen til tiltaksplasser, selv om arbeidsledigheten er på vei nedover. Det er nå vi har sjansen til å hjelpe enda flere over i kompetanseløp, som gjør at den enkelte står sterkere i arbeidslivet, sier Kollerud.

Regjeringen legger også opp til å redusere dagsatsen for folk på tiltak. Samtidig økes rammetilskuddet til kommunene for å kompensere for økte kostnader til sosialhjelp.

– Omleggingen vil gjøre at flere av de som burde brukt all sin tid på å gjennomføre et tiltaksløp nå må bruke tid på å forholde seg til sosialkontoret. Samtidig virker kompensasjonen til kommunene å være så lav at i praksis blir dette å skyve kostnader fra stat til kommune og samtidig skape større usikkerhet for en gruppe som står svakt i arbeidsmarkedet, sier Kollerud.

Han ber stortingsflertallet reversere dette budsjettkuttet.

YS kritisk til at lærlingtilskuddet står på stedet hvil

YS synes det er bra at det fortsatt er vilje til å satse på bransjeprogrammene. Dette er målrettede og treffsikre tiltak for voksne, og et godt bidrag for at voksne får nødvendig kompetansepåfyll innen sitt fagområde.

– Jeg håper det er vilje til å oppskalere antall bransjeprogram, når det avdekkes særlige behov i en bransje. Vi ser at det er behov for å etablere et eget bransjeprogram for transporttjenesten, sier Kollerud.

– Etableringen av distriktsprogram for kompetanseutvikling og ny ordning for studiesenter er bra, men det følger for lite penger med, mener YS-lederen.

– Vi ville brukt de store pengene på å sikre etter- og videreutdanning til flere, støtte til kompetansetiltak på arbeidsplassene, øke antallet studieplasser på fagskolene og sikre enda høyere kvalitet gjennom utdanningsløpet, sier han.

YS er kritisk til at lærlingtilskuddet står på stedet hvil, samtidig som 7000 søkere ikke fikk læreplass i fjor. 

Kollerud er positiv til at det satses på grunnopplæring og fullføringsreformen, men ønsker større tilskudd til læremidler.

ABE-reformens siste krampetrekning

YS-lederen er oppgitt over at ABE-kuttet nok en gang foreslås videreført, for åttende året på rad.

– Vi håper 2021 blir siste år med ostehøvelkutt og at en slutter med denne primitive formen for effektivisering. Heldigvis har det nye stortingsflertallet lovet å fjerne dette. Vi forventer at de holder løftet sitt, sier han.

Viktig at grønn omlegging av skattesystemet skjer på en rettferdig måte

Regjeringen foreslår å trappe opp CO2-avgiften. Det er YS-lederen fornøyd med.

– Høyere CO2-avgifter er et viktig bidrag til den grønne omstillingen. For YS er det viktig å sikre at omstillingen skjer på en rettferdig måte. Derfor mener YS at økt CO2-avgift må kombineres med lavere skatt for de med lave og middels inntekter. Det er positivt at regjeringen følger dette opp, sier Kollerud. 

Fagforeningsfradraget på stedet hvil

Regjeringen foreslår å videreføre fagforeningsfradraget på fjorårets nivå. Det er YS-lederen sterkt kritisk til.

– Nå har satsen stått stille siden 2013. I realiteten har verdien av fradraget sunket betraktelig. Etter en krise der vi virkelig har sett verdien av et godt organisert arbeidsliv og et tett partssamarbeid, velger regjeringen nok en gang å gjøre det dyrere for folk flest å være organisert. Det er trist, sier Kollerud.

YS krever at regjeringen satser mer på kommuneøkonomien

– Kommunene er grunnstammen i velferdsstaten vår. Koronapandemien har forsterket behovet for en solid kommuneøkonomi. Vi trenger en økt satsing på kvalitet i de kommunale tjenestene fremover, mer enn det regjeringen Solberg legger opp til. Vi vil be stortingsflertallet om å styrke rammetilskuddet til kommunene betydelig, sier Kollerud.

Velferdstjenestene trenger flere ressurser

Velferdstjenestene i kommunene trenger en styrking, og det må legges spesiell vekt på at flere arbeidstakere innen helse- og velferdssektoren får muligheten til å jobbe heltid. Dette vil være fordelaktig for kvaliteten på tjenestene som skal leveres, i tillegg til at det vil gjøre sektoren mer attraktiv for fremtidens arbeidstakere.

 – Pandemien har virkelig demonstrert viktigheten av å ha en velfungerende offentlig sektor, sier YS-lederen. 

Ansatte må involveres i satsing på velferdsteknologi i kommunene

I budsjettet foreslås det både å videreføre nasjonalt velferdsteknologiprogram, og å opprette et mer permanent nettverk for implementering av velferdsteknologi i kommunene. Nettverket skal bestå av fagpersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og drives og administreres av KS. 

– På velferdsteknologifronten kommer det store tunge løft for kommunene i årene som kommer, og det kan være fornuftig å bruke etablerte strukturer, som KS, for å lære best mulig av hverandre, sier YS-leder Erik Kollerud.

Han er imidlertid opptatt av at det først og fremst er de ansatte i kommunehelsetjenestene som står for den praktiske implementeringen av teknologi, og at deres medbestemmelse derfor må sikres. 

– Jeg oppfordrer både den påtroppende regjeringen og KS til å involvere de ansattes organisasjoner helt fra start i dette viktige arbeidet. Det mener jeg er helt avgjørende for å lykkes.    

Positiv EU-tilpasning av fedres rettigheter

EU-direktivet om “Work-life Balance” sikrer alle fedre med rett til foreldrepenger muligheten til å ta ut to ukers betalt permisjon i forbindelse med fødsel. I tillegg kommer åtte ukers permisjon, uavhengig av om mor er i annen aktivitet. 

 – Vi ser positivt på denne tilpasningen. Den vil både kunne styrke fedres rolle som omsorgspersoner og bidra til likestilling i familiene, sier Erik Kollerud.

– Unødvendig skattelettelse for unge

YS-lederen deler Regjeringens ønske om å styrke innsatsen for at flere unge kommer i arbeid, men mener at skattelette er et uegnet virkemiddel.

 – Jobbfradrag for 17-29-åringer er et dyrt og lite målrettet tiltak. Mesteparten av skattelettelsen vil gå til folk som allerede er i jobb og marginalskatten vil øke når folk fyller 30. Økt bruk av ordningen med lønnstilskudd for unge vil være langt mer målrettet.

– Fornuftig oljepengebruk

YS mener makroinnretningen av budsjettet fremstår som fornuftig, gitt vekstanslaget for økonomien i 2021 og 2022. Det er gledelig at ledigheten ser ut til å være på vei ned, samtidig som prisveksten holder seg i underkant av inflasjonsmålet.

– Vi er opptatt av at vi bruker oljepengene våre fornuftig og at vi følger handlingsregelen. Når vi nå går inn i en normalsituasjon etter pandemien er det fornuftig å redusere oljepengebruken slik regjeringen foreslår, sier Kollerud. 

Finansdepartementet har litt mer optimistiske anslag enn andre fagmiljøer. Han mener det er riktig å slippe gasspedalen nå, men det bør ikke trykkes for hardt på bremsen. Etterspørsel fra offentlig sektor bør minst være som foreslått i budsjettet nå.

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?