Siv Bjelland/Delta, Christine Ugelstad Svendsen/Delta og Liv Hilde Hansen/YS
Tidspunkt for andre gangs behandling i Stortinget er ikke fastsatt.
– Det dreier seg om mennesker som har gått inn i belastende og krevende yrker i tillit til at det offentlige ville sikre et anstendig inntektsnivå også etter utført tjeneste. Regjeringen har i praksis foreslått en styrt avvikling av særaldersgrensene. Det må Stortinget si et tydelig nei til, sier YS-leder Erik Kollerud.
– Regjeringen vil sende regningen til den enkelte ansatte
– Forhandlingene mellom partene og Regjeringen må sluttføres. Nå har Regjeringen i stedet gått til Stortinget for å få gjennom en lovendring. Det reagerer vi sterkt på, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for YS Kommune og YS Spekter.
– I avtalen fra 2018 var alle enige om at det var behov for at noen yrkesgrupper har en lavere aldersgrense. Dette kan være brannfolk, ambulansearbeidere, helsefagarbeidere, eller militært personell. Tilbudet Regjeringen har kommet med har ikke vært i tråd med det vi var enige om, sier Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.
– Nå vil Regjeringen sende regningen til den enkelte ansatte. Offentlig sektor sliter allerede med rekrutteringen til viktige stillinger i samfunnet. Dette gjør situasjonen enda verre, mener han.
Hva innebærer ordningen med særaldersgrenser?
Særaldersgrenser er retten og plikten til å fratre stillingen før en fyller 70 år. Den lavere aldersgrensen kan være 65, 63 eller 60 år.
Særaldersgrenser finnes i yrker som enten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller der jobben stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.
En rekke stillinger innenfor brann og ambulanse, helsefagarbeidere, renholdspersonell, politi, fengselsansatte og militært personell er blant yrkesgruppene som har særaldersgrenser. Disse arbeidstakerne har hatt rett og plikt til å gå av med pensjon tidligere enn andre, dels på grunn av hensyn til samfunnets sikkerhet, dels på grunn av belastninger yrket påfører den enkelte.
Noen grupper har behov for lavere aldersgrense
I 2020 strandet forhandlingene mellom Regjeringen og YS, LO og Unio om særalderspensjon for flere hundre tusen offentlig ansatte.
Tilbudet Regjeringen kom med den gang var ikke godt nok.
Partene var i 2018 enige om at det var behov for at noen yrkesgrupper har en lavere aldersgrense. Dette kan være brannfolk, ambulansearbeidere, helsefagarbeidere, politi, fengselsansatte og militært personell.
Så mye vil de tape
En typisk helsefagarbeider født i 1973 vil ved å gå av med særaldersgrense få et tap på 33.000 kroner i årlig pensjon, eller 825.000 over 25 år.
En typisk brann- og redningsarbeider kan tape 70.000 kroner i årlig pensjon, eller 1.750.000 kroner over 25 år.
– Regjeringen ville ikke forhandle fram en løsning sammen med oss. Nå har de gått til Stortinget og fått med seg FrP på å vedta en lovendring som vil gi mange et pensjonstap, under påskudd av å gi den enkelte muligheten til å stå lengre i stilling, sier lederen for YS kommune og YS Spekter.
Bakgrunn for forslaget om å oppheve særaldersgrensen
- I 2018 ble Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny, offentlig tjenestepensjon. I avtalen ble det slått fast at det skulle avtales egne pensjonsløsninger for de som er omfattet av særaldergrenser.
- I 2020 strandet forhandlingene mellom Regjeringen og YS, LO og Unio om særalderspensjon for flere hundre tusen offentlig ansatte.
- I april 2021 sendte Arbeids- og sosialdepartementet et forslag om å endre loven om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn til behandling i Stortinget. Det ble vedtatt av Stortinget mandag 7. juni.
- Tidspunkt for andre gangs behandling i Stortinget er ikke fastsatt.
Yngre vil få en svært lav pensjon
Uten varige kompensasjonsordninger vil yngre mennesker i stillinger med særaldersgrenser få en svært lav pensjon. Å fjerne plikten til å fratre med særaldersgrense innebærer dermed at muligheten til å gå av tidlig forsvinner for de aller fleste. Tidlig avgang uten kompensasjon for færre år med opptjening i både tjenestepensjon og folketrygd gjør at alderspensjonen blir for lav til å kunne leve av.
Tidligpensjonsordningene er gode nok, men når de som er omfattet går fra særalderspensjon til alderspensjon ved 67 år blir den livsvarige pensjonen dramatisk redusert. Regjeringen og FrP sin påstand om at dette er frihet til å jobbe lenger, blir i realiteten en tvang til å jobbe videre for å oppnå en god nok pensjon.