Endringer i forskriften om hjemmekontor

Regjeringen har nå fastsatt endringer i forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Endringene trer i kraft 1. juli i år.

Arbeidsmiljøloven og eventuelle tariffavtaler gjelder for arbeid i arbeidstakers hjem. I tillegg gir forskriften noen særregler. I denne fagartikkelen får du en oversikt over disse særreglene, og hvilke endringene som gjelder fra 1. juli.

Oversikt over endringene

1. En tydeliggjøring av når forskriften gjelder.
2. Et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
3. En tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.
4. At Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.
5. At de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

Når gjelder forskriften?

Forskriften gjelder for arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem, men ikke for kortvarige eller tilfeldig arbeid i eget hjem.

Forskriften gjelder ikke andre type fjernarbeid, som på hytta, kafe eller tjenestereise.

I de tilfeller arbeidstaker ikke omfattes av forskriften, gjelder normalt arbeidsmiljølovens regler.

For å få en tydeligere bestemmelse, vil forskriftens ordlyd bli endret fra 1. juli, slik at forskriften avgrenses mot “kortvarig eller sporadisk” arbeid.

Endringen er ikke ment å medføre noen faktisk endring.

Hva er kortvarig og sporadisk arbeid?

Departementet har forklart og gitt eksempler på hva som er kortvarig og sporadisk arbeid.

Med kortvarig mener departementet korte perioder med hjemmearbeid. Noen få dagers hjemmearbeid vil typisk være kortvarig. En til to ukers hjemmearbeid, for eksempel grunnet tilrettelegging i forbindelse med en brukket fot, vil også være omfattet av unntaket.

Fullt hjemmearbeid i en måned eller mer vil etter departementets syn normalt ikke være å anse som kortvarig i forskriftens forstand.

Med sporadisk arbeid mener departementet hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning.

Et typisk eksempel er der arbeidstakere av og til tar med seg arbeid hjem og utfører noen timers arbeid hjemmefra. Dersom hjemmearbeidet har et visst omfang og utføres jevnlig, vil forskriften etter departementets syn i utgangspunktet komme til anvendelse.

Et eksempel er dersom en arbeidstaker som en fast ordning arbeider hjemme en dag hver uke. Dersom omfanget av hjemmearbeid er lite, eksempelvis mindre enn en dag i uken i snitt, vil hjemmearbeidet etter departementets syn normalt måtte anses “sporadisk”, selv om det skulle skje jevnlig.

Fra 1. juli vil forskriften også gjelde for arbeidstakere som kun utfører arbeid fra eget hjem, selv om arbeidet er kortvarig eller sporadisk.

Hvilke forhold reguleres ikke av forskriften?

Forskriften gir ikke en uttømmende regulering av alle forhold knyttet til hjemmearbeid, og regulerer heller ikke selve adgangen til å kreve eller å pålegge hjemmekontor. Om det skal være, og eventuell hvor mye hjemmekontor det skal være i den enkelte virksomhet reguleres altså ikke av forskriften.

Forskriften regulerer heller ikke hvem som skal betale for utstyr og utgifter på hjemmekontor.

Tillitsvalgte og arbeidstakere bør ha en god dialog om bruken av hjemmekontor og bør inngå kollektive avtaler om rammer for arbeid hjemmefra. Videre må arbeidsgiver, arbeidstaker, tillitsvalgte og verneombud samarbeide for å vurdere bruken og omfanget av arbeid hjemmefra.

Rettigheter og plikter knyttet til for eksempel yrkesskade og fordelsbeskatning knyttet til bla. mobiltelefon og bredbånd reguleres i annet regelverk. Dette er regelverk som også må gjennomgås, og hvor det er behov for klargjøring og endringer i lovverket.

Hva regulerer forskriften?

Hva gjelder når forskriften kommer til anvendelse?

Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene gjelder også ved hjemmearbeid. I tillegg er det noen særregler for hjemmearbeid som følger av forskriften.

Skriftlig avtale: Det følger av forskriften § 2 at det skal inngås en skriftlig avtale. Formålet med bestemmelsen i § 2 om skriftlig avtale er å klargjøre hva som gjelder når arbeidstaker skal jobbe hjemme.

Avtalen skal som et minimum inneholde:

• Omfanget av hjemmearbeidet; altså om det er hele dagen, hele uken, eller innenfor bestemte rammer.
• Arbeidstid for hjemmearbeidet.
• Dersom arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver fra hjemmekontoret, skal det presiseres nærmere når dette skal være dersom avtalen er midlertidig skal varigheten fremgå.
• Eventuelle bestemmelser om retten til å endre eller si opp avtalen om hjemmearbeid, frister for slik oppsigelse mv.
• Eventuelle bestemmelser om prøvetid for hjemmearbeidsordningen eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr eventuelle bestemmelser om saksbehandling, taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter.

Unntak om skriftlig avtale ved pålegg eller anbefaling fra myndighetene

Fra 1. juli vil det være et snevert unntak fra kravet til skriftlig avtale i forskriften for helt spesielle situasjoner, som den vi har sett under pandemien, hvor myndighetene har gitt påbud om eller anbefalt hjemmekontor. Bakgrunnen for dette er at departementet oppfatter at en slik unntaksbestemmelse vil kunne virke klargjørende og bidra til noe forenkling i ekstraordinære situasjoner. Istedenfor avtale i slike situasjoner, kan arbeidsgiver gi skriftlig informasjon, etter drøftinger med tillitsvalgte, om de punkter som er opplistet i § 2.

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsgiver skal “så langt det er praktisk mulig” forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlig. Arbeidsmiljøloven kapittel 2, kapittel 3 med unntak av § 3-1 og kapittel 4 er unntatt hjemmekontor. Dette betyr at arbeidsgiver har ansvar for arbeidsmiljøet på hjemmekontoret, men det er innenfor en grense av hva som er «praktisk mulig».

Bakgrunnen for denne begrensningen i arbeidsgivers ansvar er at arbeidsgiver ikke har adgang til de ansattes bolig. For å sørge for at arbeidstaker har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø må arbeidsgiver har dialog med den enkelte arbeidstaker om blant annet arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet. Her bør det avklares om arbeidstaker har behov for noe utstyr.

Videre bør det psykososiale miljøet tas opp.

Virksomhetens systematiske HMS-arbeid (internkontrollsystem) skal omfatte arbeid som utføres i arbeidstakers private hjem. Dette innebærer blant annet kartlegging, risikovurdering og oppfølging av arbeidet.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal så langt det er praktisk mulig ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø, samt påse at arbeidsmiljøforhold for arbeidstakere i eget hjem er en del av virksomhetens internkontrollsystem.

Verken arbeidsgiver, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg har tilgang til hjemmekontoret uten at det er avtalt.

Fra 1. juli vil det i forskriften gjøres en presisering at kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også innebærer “at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt”.

Arbeidstid

I dag er det i forskriften unntak for flere av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forskriften har avvikende regler om alminnelig arbeidstid, gjennomsnittsberegning, overtid, søndagsarbeid og nattarbeid.

Fra 1. juli vil arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid få anvendelse også for hjemmearbeid, og de særlige reglene i forskriften om arbeidstid oppheves. Da vil de samme arbeidstidsbestemmelsene gjelde på hjemmekontoret som på arbeidsplassen.

Det betyr blant annet at arbeidstakere som hovedregel ikke kan jobbe på natten eller på søndager på hjemmekontor. Endringen er blant annet begrunnet med at arbeidstakerens behov for vern ikke er mindre ved arbeid på hjemmekontor, og det er derfor ikke noen grunn til at det skal være ulike arbeidstidsbestemmelser avhengig av om du jobber hjemme eller på kontoret.

Arbeidstilsynet

I dag gir Arbeidstilsynet veiledning om bestemmelsene i forskriften, men har ikke myndighet til å føre tilsyn med forskriftens bestemmelser, jf. forskriften § 7. Fra 1. juli får Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene i forskriften.

Arbeidstilsynet får også kompetanse til å gi pålegg som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsene. Det presiseres i forskriften at Arbeidstilsynet ikke kan føre tilsyn i arbeidstakers hjem uten etter særskilt avtale.