Torsdag ble det kjent at regjeringen vil øke pensjonsalderen i Folketrygden. I et intervju med E24 uttalte arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) at hun er enig med Pensjonsutvalget i at aldersgrensene bør økes gradvis:
– Vi blir stadig flere eldre, og det er jo i utgangspunktet godt nytt – det betyr at vi er friskere og lever lenger. Men det betyr også en ting til, nemlig at jeg må jobbe lenger enn mine foreldre, og mine barn må jobbe lenger enn meg, sier Brenna til E24.
YS-lederen: – Kan ikke vurdere Folketrygden alene
– I tillegg til Folketrygden er det andre, viktige elementer som bestemmer hvor mye pensjon man har å leve for, som for eksempel tjenestepensjon og AFP, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han er skeptisk til å beslutte store endringer i aldersgrensene fra Folketrygden, uten at man først har sørget for å sikre de som ikke makter å stå lenge i arbeid.
– Vår støtte til et forslag om å øke pensjonsalderen vil være avhengig av helheten. Fortsatt står store grupper uten AFP og med en dårlig ordning for obligatorisk tjenestepensjon, sier Skjæggerud.
Advarer mot å kladde på dagens system
YS-lederen understreker at mange også i fremtiden vil ha behov for å gå av med pensjon tidligere enn andre. Ofte har disse arbeidstakerne lav opptjening i Folketrygden, en minimumsdekning i OTP og mangler helt AFP. I tillegg har de ofte kortere levetid sammenlignet med grupper med bedre økonomi.
– Derfor er den sosiale bærekraften i pensjonsordninger så viktig. Dette krever en helhetlig tilnærming og endring, ikke kladding på dagens system. Vi kan ikke tillate at en stor gruppe arbeidstakere, som har stått i jobb gjennom mange år, ikke får en pensjon de kan leve av, advarer Skjæggerud
– Vi har forventninger til at regjeringen legger frem et helhetlig forslag for Stortinget, og vil selvsagt gi våre innspill til de ulike partiene. Tverrpolitisk enighet på pensjonsområdet er til det beste for alle. Det gir forutsigbarhet for arbeidstakerne og fremtidige pensjonsmottakere, mener han.