Det var knapt 200.000 arbeidsledige i Norge 20. oktober, ifølge Nav. Det tallet er nok langt høyere i dag, ettersom koronatiltakene blir mer inngripende.
En god del av de som nå permitteres i for eksempel reiseliv-, kultur- og opplevelsesnæringene vil få jobbene sine tilbake igjen, men mange arbeidstakere må nok belage seg på en annen yrkeskarriere fremover.
Mangler arbeidskraft i helse og omsorg, samt teknologisk kompetanse
Gjennom flere år har man pekt på framtidig mangel på arbeidskraft innen helse og omsorg samt behov for arbeidskraft med teknologisk kompetanse. Kan pandemien være anledningen til å få en overgang av arbeidskraft til næringer og bransjer med behov for flere flinke folk på sikt?
Arbeidsforskningsinstituttet AFI har, gjennom Arbeidslivsbarometeret som vi lager på oppdrag for YS, undersøkt hva folk vil gjøre dersom de mister jobben sin. 2 av 3 arbeidstakerne sier, naturlig nok, at de vil forsøke å få seg ny jobb.
1 av 3 sier de vil avvente situasjonen, eller avslutte yrkeskarrieren
Hele 4 av 10 vil ta mer utdanning, og omtrent like mange kan tenke seg å ta en dårligere betalt jobb. Mange ser for seg kombinasjoner av disse handlingene.
Økt utdanning og å ta en lavere betalt jobb er faktisk aktuelt for bortimot halvparten av arbeidstakerne. Å flytte er det minst attraktive handlingsalternativet. Kun 1 av 4 tenker på å bytte bosted.
Hvem er disse potensielt utdanningsvillige arbeidstakerne?
De er som oftest under 45 år og de har ofte høyere utdanning fra før.
Vi finner dem i alle bransjer, men de er overrepresentert i pandemirammede bransjer som media, informasjon, reiseliv og hotell samt restaurant og servering.
Det ser ut til usikkerheten i pandemirammede bransjer driver opp interessen for å ta mer utdanning. I tillegg er det mange unge arbeidstakere i disse bransjene.
Klarer vi å bruke situasjonen til å løse et langsiktig problem?
Spørsmålet er om samfunnet kan klare å bruke denne uforutsette situasjonen i arbeidsmarkedet til å løse et langsiktig problem. Kan vi, ved å tilby attraktive betingelser for etterutdanning og økt kapasitet i utdanningssektoren få, til en overgang av arbeidskraft til helse, omsorg og utdanning?
Regjeringen har iverksatt noen tiltak som gjør det mulig å ta utdanning mens man får ledighetstrygd, og det har blitt opprettet flere studieplasser. Spørsmålet er om det holder.
Det står ikke på viljen
Våre resultater viser at det ikke viljen det står på. Spørsmålet er hva som skal til for at de som rammes av ledighet velger omstilling fremfor å vente på bedre tider.
Vi ser for oss to ting som må på plass:
- For det første må forutsigbarheten være tilstrekkelig, slik at ledige tør å starte på en utdanning fremfor å avvente situasjonen.
- I tillegg må man vurdere om utdanningsinsentivene også bør omfatte arbeidstakere som ikke er ledige.
Dersom en arbeidstaker som sitter i en jobb hun mistrives med, sier opp jobben for å ta en annen utdanning, så frigjøres jobben for en som er ledig og motivert. Det er lett å tenke seg motargumenter mot slike rause ordninger, men vi må vurdere om ikke fordelene er større enn ulempene.
Det kan være en gunstig løsning for alle, ikke minst samfunnet som får økt kompetanse, flere i jobb og flere tilfredse arbeidstakere.
Kilde: Kompetanse eller arbeidsledighet i pandemiens kjølvann Rapport fra Arbeidslivsbarometeret 2020