Kollerud peker på at Norge skal gjennom både en grønn og en teknologisk omstilling, og at pengebruken må dreies mot mer digitalisering, kompetanse og klima.
– Vi savner at Regjeringen tar tydelige grep og viser vei. I stedet smøres pengene tynt utover, bemerker han.
Kutter i den statlige driften for syvende året på rad
– Regjeringen viderefører sitt blinde ostehøvelkutt i alle statlige etater, for syvende år på rad. Det er nå kuttet så mye at det er fare for at viktige kjerneoppgaver forsømmes. Mange av våre tillitsvalgte i staten slår nå alarm, advarer YS-lederen
Fornuftig oljepengebruk, men manglende prioritering
– Oljepengebruken fremstår som fornuftig ut i fra de de økonomiske forutsetningene som legges til grunn. Regjeringen viser at den har god tro på den norske økonomien i 2020, når den legger til grunn en vekst i BNP på 2,5 prosent. Det er høyt. Sannsynligvis er den oppturen vi nå er inne i skjørere og svakere enn antatt, mener YS’ sjeføkonom, Nina Skrove Falch.
Regjeringen har samtidig fått overført i overkant av åtte milliarder kroner i inntekter fra salg av klimakvoter fra i fjor. Dette er engangsinntekter, som skjermer Statens pensjonsfond utland for uttak. Slik sett er budsjettet noe mer ekspansivt enn det Regjeringen formidler.
YS’ sjeføkonom setter spørsmålstegn ved flere av prioriteringene i budsjettet: – Gitt det utfordringsbildet vi nå står ovenfor, virker det underlig å kutte i eiendomsskattene og drivstoffavgiftene, sier Skrove Falch.
Må satse sterkere for å møte behovene i det fremtidige arbeidsmarkedet
Forslaget til statsbudsjett for neste år er en forsiktig start på å opprette et kompetanseprogram. Det er positivt, mener YS, men forslagene samlet sett gjenspeiler ikke Regjeringens egne ambisjoner for en kompetansereform for arbeidslivet og satsing på livslang læring.
– Det er positivt at Regjeringen følger opp Markussenutvalgets forslag om å innføre tilleggslån for voksne i Lånekassen. Skal vi møte behovene i fremtidens arbeidsmarked, kreves det en mye sterkere satsing. Vi savner et mer helhetlig perspektiv, med overføringer til arbeidsmarkedstiltak som støtter opp om opplæring i arbeidslivet, sier Kollerud.
Behov for større satsing på digitalisering
– Regjeringen setter av 187 millioner kroner til medfinansiering av digitale prosjekter i statlige etater. Her kunne en fått mye igjen av digital omstilling ved å bevilge langt mer og ved å inkludere kommunene i ordningen med medfinansiering av digitale prosjekter, påpeker Kollerud.
YS-lederen er bekymret for om kommunene settes i stand til å løse fremtidens utfordringer:
– De aller største behovene for effektivisering gjennom digitalisering ligger i kommunesektoren. Kommunene er ansvarlig for de viktigste tjenestene i velferdssamfunnet, som barnehage, skole og eldreomsorg. Samtidig øker andelen eldre.
Stram kommuneøkonomi
– Med Regjeringens forslag til statsbudsjett ligger kommuneøkonomien an til å bli svært stram. Handlingsrommet skyldes i stor grad at Regjeringen forutsetter en effektivisering i kommunene på ½ prosent. Gevinsten av denne effektiviseringen burde kommunene beholdt. Isteden tar Regjeringen ut gevinsten selv, på forhånd, påpeker YS-lederen.
Kommunene får stadig flere oppgaver og står foran store, digitale løft. YS mener overføringene er for små til at kommunene klarer dette. Resultatet blir store forskjeller.
Flikking i kampen mot arbeidslivskriminalitet
– Regjeringen hevder at den styrker kampen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet med en arbeidslivspakke på 25 millioner kroner. Når vi vet hvilke utfordringer man har i utsatte bransjer, som bygg, anlegg og transport, fremstår dette som flikking fra Regjeringens side, sier Kollerud.
YS har tidligere advart mot å gi Arbeidstilsynet økte oppgaver, uten at det samtidig følger med tilstrekkelig med midler. Tilsynet har også fått ytterligere oppgaver i forbindelse med ny IA-avtale og varsling.
YS er kritisk til kutt i AAP
YS er kritisk til at Regjeringen foreslår å kutte i satsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) for unge i neste års budsjett.
– Den prinsipielle diskusjonen om en eventuell harmonisering av nivåene for inntektssikring for unge under 25 år bør tas sammen med partene i Sysselsettingsutvalget, sier Kollerud.
YS fornøyd med økte bevilgninger til klima, miljø og grønn økonomi
YS merker seg at budsjettet for Klima- og miljødepartementet øker med 8,7 prosent fra 14,2 til 15,5 milliarder kroner i 2020. YS er positiv til at Regjeringen vil bevilge 700 millioner kroner i investeringskapital til Nysnø Klimainvesteringer AS.
Statlig medfinansiering av private investeringer kan forsterke investeringseffekten, og dermed virke positivt når målet er å øke investeringer i lav- og nullutslippsløsninger. YS mener det er viktig å se hvordan slike ordninger er innrettet i praksis.