2024 startet med klare tegn på at eksportindustrien gikk veldig bra, mens det var tyngre i andre næringer. Frontfagsmodellen tilsier at overskuddet skal deles med de ansatte når lønnsomheten er god i den eksportrettede industrien. Også resten av arbeidslivet skal ha sin del av verdiskapingen.
Samtidig var inflasjonen høy. I desember 2023 overrasket Norges Bank alle med en ekstra renteøkning. Mot dette bakteppet, og med en verden som fortsatt var urolig, skulle TBU gi sine anslag for prisveksten for 2024. Samtidig skulle utvalget regne ut overheng og glidning (tariffelementer) i de ulike tariffområdene.
YS’ forventninger til oppgjøret 2024
YS var tidlig ute og markerte våre forventninger til lønnsoppgjøret. Vårt anliggende var og er at verdiskaping skal deles. Lønnsandelen i industrien var blitt så lav som rundt 70 prosent. Det talte for at en større del av lønnsevnen måtte tas ut. YS signaliserte derfor at årets lønnsvekst burde bli fem prosent eller mer.
Frontfagene forhandler først og legger normen for de etterfølgende tariffområdene. Resultatet i frontfaget ble en ramme på 5,2 prosent. Med et anslag for prisveksten på 4,1 prosent ville det gitt en reallønnsøkning på 1,1 prosent.
Både prisveksten og lønnsveksten kan bli en annen enn det vi la til grunn. Reallønnsutviklingen er derfor usikker. Nå fremstår usikkerheten likevel litt mindre enn på samme tid i fjor og i forfjor.
Prisveksten er på vei ned. Vi kan også glede oss over at vi med stor sannsynlighet har nådd rentetoppen.
Et rettferdig oppgjør og en ansvarlig lønnsramme
Som part i arbeidslivet har vi ansvaret for lønnsforhandlingene. Norges Bank har ansvaret for pengepolitikken (renta), mens Stortinget tar seg av finanspolitikken (statsbudsjettet). YS må, sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene, passe på at vi tar ut de ansattes andel av verdiskapingen.
Kravene må selvfølgelig være rettferdige og ikke bidra til å ødelegge økonomien. Vår oppgave er å benytte handlingsrommet og sørge for at våre medlemmer får lønnsvekst. Og så får de andre passe på sitt.
I YS er vi uansett sikre på at årets lønnsramme er ansvarlig og at den verken skal føre til ytterligere renteøkning eller betydelig økning i arbeidsledigheten.
Ved inngangen til juli i år har en del fortsatt ikke fått fastslått sin nye årslønn. Mange har fått sentrale tillegg, men må vente på at de lokale lønnsforhandlingene skal bli ferdige. For de fleste av oss er det nyttig å huske på at deler av veksten i årslønn fra 2023 til 2024 allerede har skjedd – det er et overheng fra i fjor som regnes inn i årets ramme. I tillegg er det store variasjoner i lønnsvekst alt etter stilling, ansiennitet og lokale forhold. Noen vil få en lønnsvekst på 5,2 prosent i år, men flere vil få lønnsvekst både under og over dette.
En annen viktig sak i årets oppgjør var kompetanseutvikling og hvordan den skal finansieres. I de fleste tariffområdene er det avtalt formuleringer om dette. Kompetansereformsutvalget for arbeidslivet skal dessuten legge frem sine forslag på tampen av året.
En eller to tariffavtaler i staten?
Årets hovedtariffoppgjør har i all hovedsak gått bra, med relativt få dagsverk tapt i arbeidskonflikt. Mange meklinger er gjennomført, uten streik. Unntaket så langt er det statlige tariffområdet. Der sto kampen om man skulle gå tilbake til én, likelydende tariffavtale, eller videreføre dagens system med to tariffavtaler.
Vi i YS mener det ikke er hensiktsmessig å ha flere tariffavtaler som regulerer lønn- og arbeidsforhold for arbeidstakere som utfører samme oppgaver, har like funksjoner, ansvar og utdanning. YS-forbundene i Staten ønsket seg tilbake til én, likelydende tariffavtale. Det samme ønsket Staten og LO Stat, mens Akademikerne og Unio ønsket å videreføre sin egen avtale. I motsetning til inntrykket etterlatt i flere medieoppslag er det egentlig ikke så stort avvik mellom kravene fra YS Stat, Unio og Akademikerne. YS ønsker også å gi de lokale partene større fleksibilitet med hensyn til lønn.
Det endte med en helt legitim arbeidskamp for det Akademikerne og Unio mener er best for deres medlemmer. Streiken ble dessverre besudlet av sterk politisk innblanding fra bl.a. Høyre, FrP og Venstre. YS har allerede sagt hva vi mener om dette, og jeg gjentar det ikke her.
Akademikernes og Unios streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Noen dager seinere sa LO Stat nei til resultatet i sin uravstemning. Dermed kunne de også ha gått ut i streik, men valgte isteden frivillig lønnsnemnd.
Konsekvensen er at kun YS Stat har en ny tariffavtale med Staten for de neste to årene. Hva resultatet blir for de tre andre partene på arbeidstakersiden avgjøres av Rikslønnsnemnda. Kjennelsen fra nemnda får samme virkning som en tariffavtale. Mange mener mye om hva resultatet vil bli. Realiteten er at ingen vet dette, siden Rikslønnsnemnda aldri har vært stilt overfor en lignende sak.
Det er god grunn til optimisme
Dyrtiden har vært og er fortsatt krevende. Folk har strammet livremmen for å klare utgiftene. Det private forbruket har vært labert. Det har også veksten i økonomien. Nå kan det virke som om farten i økonomien tar seg opp igjen. Mer fart i forbruket blant folk er én av faktorene som vil løfte veksten framover. Det skyldes blant annet et godt lønnsoppgjør.
Bedriftene er mer optimistiske. I bygge- og anleggsbransjen, som har gått dårlig lenge, er bedriftene mindre pessimistiske enn de var tidligere i år. Det henger trolig sammen med at det igjen er utsikter til økning i boligbyggingen.
Slik tallene nå står kan det se ut som vi får en svært myk landing i økonomien, etter dyrtid og fjorten renteøkninger. Myk landing innebærer kontroll på prisveksten, uten at arbeidsledigheten øker mye. Vi må likevel være oppmerksomme på at vi i stedet kan få en «touch and go». Presset i økonomien og prisveksten kan tilta igjen.
Flere har advart mot at veien ut av inflasjonsperioder ofte er humpete. Vi har blant annet sett en slik utvikling i USA de siste månedene. Der er det usikkert i hvilken grad sentralbanken har fått kontroll på inflasjonen. Fortsetter prisveksten å tikke ned her hjemme, ligger det godt an til å kunne bli reallønnsvekst i år og framover. Det er dette som er hovedscenarioet nå.
Kampen om en rettferdig lønn fortsetter
I tillegg til reallønnsvekst er det veldig viktig for våre medlemmer at så mange som mulig beholder jobben. I skrivende stund ser det bra ut, selv om det ventes noe økning i arbeidsledigheten. Noe av årsaken er at flere fordrevne fra Ukraina melder seg på arbeidsmarkedet. Vi skal uansett huske at økningen i ledigheten kommer fra et svært lavt nivå. Får vi en myk landing, kan vi innkassere en solid seier for den norske modellen. YS har definitivt tatt sin del av ansvaret for å få til det.
Vi er likevel ikke i mål. Fordelingen mellom eiere og ansatte er fortsatt historisk skjev i deler av næringslivet. Arbeidstakerne har tatt en stor del av støyten for pris- og kostnadssjokket.
Dette skal vi ta med oss videre. Kampen for en rettferdig lønn fortsetter. Vi i YS og YS-forbundene skal jobbe for at arbeidstakerne får sin rettmessige del fremover.