Prognosene for EUs økonomi er resesjon og høy arbeidsledighet. I løpet av de tre første månedene av koronakrisa økte arbeidsledigheten i EU med 900 000 personer. Det betyr at hele 14,3 millioner arbeidstakere er ledige.
I tillegg mener den Europeiske faglige Samorganisasjon at 45 millioner arbeidstakere har kortsiktige arbeidsordninger, hvor faren for arbeidsledighet er svært høy. Ifølge OECD er konsekvensene av koronakrisa ti ganger verre en finanskrisen i 2007-2008. I OECD- landene forventes det en gjennomsnittlig arbeidsledighet på over ti prosent gjennom hele 2020, og den dystre trenden er ikke beregnet å snu før i 2021.
Vi ser nå mer klare konturer av hvem i det europeiske arbeidsmarkedet som rammes hardest av koronakrisa. For det første er det arbeidere med helseplager som kan forverres dersom de smittes av koronaviruset.
Dernest rammes unge mennesker, som allerede har høyere arbeidsledighet og dermed er mer sårbare for fallende etterspørsel etter arbeidskraft. Videre er arbeidstakere som er nye i arbeidslivet og som har lavere ansiennitet og erfaring enn andre spesielt utsatt.
I tillegg rammes kvinner hardere enn menn av koronakrisa. Kvinner er overrepresentert i de mest berørte sektorene, og har lavere opptjeningsgrad av sosiale goder ved arbeidsledighet. Kvinner bærer også større omsorgsansvar for familiemedlemmer som er syke og barn som ikke kan gå i skole/barnehage.
Også arbeidstakere utenfor det formelle arbeidslivet er spesielt sårbare. Det samme gjelder selvstendig næringsdrivende. De har ofte ikke et sosialt sikkerhetsnett, i form av tilgang til betalt sykemelding, permisjons-godtgjørelse og andre sosiale beskyttelsesmekanismer og former for inntektsutjevning.
Det samme gjelder migrantarbeidere. Til sammen utgjør disse utsatte gruppene mange millioner arbeidstakere.
Dette var bakteppet da de europeiske statslederne møttes i Brussel 17. og 18. Juli. Etter tøffe forhandlinger kom partene til enighet på overtid 21. juli. Redningspakken består av to hovedelementer – et eget gjenoppbyggingsfond på 750 milliarder euro og en økning av EUs ordinære budsjett på 1,1 billioner euro. Dette er enorme summer, men samtidig møter pakken kritikk.
For det første er det mange som mener at de midlene som har kommet på plass fortsatt er for små. Hvis Europa nå er på vei inn i en andre fase med spredning av viruset og man igjen får en situasjon der store deler av samfunnet stenger ned vil kostnadene være langt høyere enn det EU-pakken tar høyde for. Vurderingene av om Europa er på vei inn i en «andre fase» med smittespredning varierer. I lille Norge har smittetallene økt den siste uken. Globalt melder Verdens Helseorganisasjon at det nå er 16 millioner smittede og at tallene øker – spesielt i Latin-Amerika, Afrika og enkelte asiatiske land. De siste 6 ukene har antall smittede blitt fordoblet på globalt nivå. Selv om tendensen i samme periode har vært positiv i mange europeiske land er det naivt å ikke ta høyde for at en ny smittebølge igjen kan ramme Europa.
For det andre kritiseres pakken for de kraftige kuttene som gjøres innenfor programmer som ikke er relatert til korona-krisen. For å få penger til korona-tiltakene har EU-lederne kuttet i andre viktige bevilgninger som forskning, Erasmus-programmet, midler til distriktsutvikling, forsvar- og sikkerhetssamarbeidet, asyl- og immigrasjonsfeltet, og arbeidet med grønn omstilling for å nevne noe. Disse kuttene vil ramme mange arbeidstakere hardt.
Og til slutt er det mange som mener at EUs ledere ikke har klart å komme opp med løsninger på de andre store utfordringene som EU står overfor i tillegg til korona-krisen. Blant disse utfordringen er for eksempel Brexit, der forhandlingene mellom EU og UK fortsatt går tregt. Faren for en «hard Brexit» – altså at UK forlater EU uten at det er en avtale på plass – er nå mer sannsynlig enn at man får på plass en avtale innen årets slutt. I tillegg er den pågående økonomiske krigen mellom USA og Kina også en utfordring for EU. Og den politiske uroen i EUs nærområder som f.eks. Ukraina-krisen, Tyrkia, Midtøsten og Nord-Afrika økende. Korona-krisen er derfor bare en av flere kriser som slår inn på arbeidsmarkedet i Europa.
For europeiske arbeidstakere er sommeren 2020 den verste siden 2 verdenskrig. Høy arbeidsledighet, lønnsnedgang for de som har jobb og stor usikkerhet preger hverdagen. EUs krisepakke vil komme mange til unnsetning, men om den er robust nok til å stå imot mulige høststormer gjenstår å se.