Europeisk fagbevegelse er organisert i Den europeiske faglige samorganisasjonen, EFS, som også er kjent under den engelske forkortelsen, ETUC (European Trade Union Confederation).
Organisasjonen samler 90 nasjonale organisasjoner fra 38 land. Fra Norge er YS, LO og Unio medlemmer.
I oktober møttes Excecutive Committee (EXCOM), som er organisasjonens høyeste organ mellom kongressene, som avholdes hvert fjerde år.
Den politiske hovedsaken på EXCOM var spørsmålet om minstelønn, og debatten viste at europeisk fagbevegelse er splittet.
Ny EU-president lovet rettferdig minstelønn i sine første 100 dager
Bakgrunnen for debatten er at EU-kommisjonens nye president Ursula von der Leyen uttalte for en tid tilbake at: «Within the first 100 days of my mandate, I will propose a legal instrument to ensure that every worker in our Union has a fair minimum wage».
På denne bakgrunn ønsker EFS raskt å komme med innspill til EU-kommisjonen og forsøke å påvirke den videre prosess på hva som skal være innholdet i et «legalt instrument for rettferdig minstelønn». Og det er her forslaget om et EU-direktiv om minstelønn kommer inn.
Derfor kommer debatten om minstelønn opp nå
Alle medlemmer i EFS er enige om at kollektive forhandlinger er det beste virkemiddelet for å sikre god lønn. Og de er enige om at kollektive lønnsforhandlinger vil gjøre mer for å stimulere økonomisk vekst og redusere ulikhet enn lovbestemt minstelønn.
Hovedposisjonen til EFS er derfor at kollektive forhandlinger skal være hovedregelen. Men samtidig er det slik at i mange land er det få arbeidstakere som er dekket av kollektive avtaler – i noen land så få som fem prosent av arbeidsstyrken.
I følge generalsekretæren i EFS er det kun åtte EU-land der mer en 50 prosent av arbeidsstyrken er dekket av kollektive avtaler. Og det er på denne bakgrunn at debatten om et direktiv på minstelønn kommer opp.
Frykter kappløp mot bunnivå på lønn
Debatten viser store geografiske forskjeller mellom medlemsorganisasjonene.
Det er i hovedsak landene der kollektive avtaler står sterkt som er motstandere av et direktiv: De nordiske landene, Nederland og Italia.
Disse landene argumenterer med at et direktiv gir lovgivere (og politikere) direkte inngripen i et område som reguleres av partene i arbeidslivet; Lønn er partenes ansvar og de laveste lønningene skal reguleres i tariffavtalene mellom partene.
Videre argumenteres det for at siden lønningene er svært ulike innenfor EU, er det vanskelig å se for seg hvor en minstelønn skal legges.
En fastsatt minstelønn gjennom et direktiv kan skape «race to the bottom» i land med relativt høye lønnsnivåer. Dette vil kunne virke konkurransevridende i det indre markedet.
Mener et direktiv vil heve minstelønningene
På den andre siden står særlig de nye øst-europeiske medlemmene av EU, som Bulgaria, Romania, Kroatia og enkelte av de sør-europeiske landene, som Spania og Portugal.
I disse landene står kollektive avtaler svakere enn hos oss, og de har heller ikke samme tradisjon for at partene i arbeidslivet finner felles løsninger.
For mange av disse landene har det derfor vært vanskelig å få på plass kollektive avtaler. Dermed blir et bindende regelverk i form av et direktiv et mulig middel til å få hevet minstelønningene i landet.
Ber fagbevegelsen finne en løsning
Debatten om et direktiv på minstelønn er ikke ny innad i europeisk fagbevegelse.
Det som har aktualisert diskusjonen er som nevnt den nye kommisjonspresidentens uttalelse om at hun i løpet av kommisjonens første 100 virkedager skal legge frem et forslag til «legalt instrument for rettferdig minstelønn».
Med det har hun utfordret fagbevegelsen til å komme opp med forslag til hvordan dette skal sikres.
Prosessen videre er at EFS nå skal drøfte dette frem til neste EXCOM-møte i desember.
Fra YS’ side engasjerer vi oss sterkt i dette arbeidet, med mål om å få til et politisk kompromiss, der vi sikrer at den norske modellen for lønnsfastsettelse ikke settes i fare.