Myrtle Witbooi vil ikke bli en ja-dame

Myrtle Witbooi (72) startet som hushjelp i Cape Town under apartheidregimet. Nå reiser hun verden rundt og snakker om arbeiderrettigheter for kvinner.  8. mars deltar hun på et felles seminar i regi av YS, LO og Unio.

Myrtle Witbooi (72) har viet sitt liv til kampen for minstelønn og trygge arbeidsforhold for husholdsarbeiderne i Sør-Afrika. ILO-konvensjonen om husholdsarbeid skyldes i stor grad hennes innsats. Hun er invitert av norsk fagbevegelse til 8. mars-seminar om vold og trakassering i arbeidslivet. Foto: Liv Hilde Hansen

Tekst: Siv Bjelland, journalist i YS-forbundet Delta

– Neida, jeg er ikke trett, smiler Myrtle Witbooi når YS-delegasjonen møter henne. Hun har nettopp landet på Gardermoen i snøvær om morgenen onsdag 6. mars.

Et tett program i tre dager venter med møte i arbeids- og sosialdepartementet, samtaler med YS, LO og Unio, flere medier som har intervjuavtaler og frokostseminar 8. mars.

Har æren for ILO-konvensjonen for husholdsarbeidere

Bakteppet for invitasjonen av Myrtle Witbooi er arbeidet med ILO-konvensjonen mot vold og trakassering i arbeidslivet. ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet og omfatter det globale trepartssamarbeidet.

– Norge må være tydelige mot vold og trakassering i arbeidslivet, er hovedbudskapet fra Witbooi til de norske partene.

Hun er både kjent i hjemlandet og internasjonalt for å ha frontet arbeidet som ledet til en ILO-konvensjon om husholdsarbeidere. Disse to ILO-konvensjonene henger sammen, presiserer hun.

– Ingen er så sårbare for vold og trakassering som husholdsarbeiderne.

Navn: Myrtle Witbooi (72)
Bakgrunn: Sør-Afrikansk aktivist, tidligere husholdsarbeider
Stilling: Generalsekretær i Det Sør-Afrikanske fagforbundet for husholdsarbeidere (SADSAWU) og president i Det internasjonale forbundet for husholdsarbeidere (IDWF).
Aktuell med: Hovedgjest på 8. mars frokost arrangert av YS, LO og Unio – Hva kan vi lære fra kampen for ILO-konvensjon for husholdsarbeidere? Hva er status og utfordringer i arbeidet med en ny ILO-konvensjon om vold og trakassering i arbeidslivet. Hun skal lede Sør-Afrikas delegasjon i forhandlingene sommeren 2019 med ILO-konvensjonen om vold og trakassering i arbeidslivet.

Sendte bort barnet for å beholde jobben

Hun slet i årevis som husholdsarbeider i Sør-Afrika.

– Jeg ble ikke selv trakassert eller utsatt for vold, sier Witbooi.

Likevel er det sterk kost å høre henne fortelle om erfaringene fra tiden som hushjelp. Hun måtte sende fra seg det første barnet sitt da det var bare en måned gammelt, hvis hun ville beholde jobben som husholdsarbeider. Arbeidet var å ta seg av husfruens to barn, det ene en nyfødt baby på alder med hennes egen datter. Witbooi fikk ikke se datteren sin igjen før hun var ett år.

– Husholdsarbeiderne hadde så godt som ingen rettigheter. Lønna var tilsvarende tre euro. Vi hadde fri tre timer om torsdagen og fire timer om søndagen. Grunnen til at jeg ikke forlot arbeidsgiveren min var at jeg var knyttet til barna deres, forklarer hun.

Den Oscarvinnende filmen, Roma (2018), som skildrer livet til husholdsarbeidere i Mexico på 1970-tallet har flere likhetstrekk med Myrtle Witboois liv – en film hun selv nevner og anbefaler.

Et leserbrev ga livet ny retning

Witbooi har en spesiell historie fordi hun har brukt erfaringene sine til å bli en nasjonal og internasjonal lederskikkelse for rettighetene til husholdsarbeidere. Hun vokste opp på landsbygda, der folk var like og snakket samme språk. Slik var det ikke i storbyen Cape Town. Hun hjalp den andre hushjelpen i hjemmet der hun arbeidet med å skrive et brev, et svært trist brev. Mange av de afrikaanstalende, som ikke kunne lese og skrive, begynte å komme til henne for å få hjelp til å skrive brev.

Samtidig kom det opp en negativ omtale av hushjelpene i en av avisene. Witbooi så seg lei på at husholdsarbeiderne stadig ble hengt ut, ofte basert på løse anklager om at de stjal mat.

– Jeg skrev et brev til avisen og spurte; hvorfor må dere alltid fordømme hushjelpene?

Jeg tenkte ikke mer på brevet før det en dag kom en mann på døren og spurte etter den personen som hadde skrevet brevet, forteller Witbooi.

Myrtle Witbooi sitter ved kafebord og snakker
8. mars-hilsen fra Myrtle Witbooi til norske kvinner på kvinnedagen: Det er på tide å rope ut til våre styresmakter og til alle vi møter om å stoppe volden mot kvinner. Til venstre YS-rådgiver Kine Norland. Foto: Liv Hilde Hansen

– Vi kan snakke om oss selv

Dette var i 1967. Journalisten kunne først ikke tro at en hushjelp kunne lese og skrive, og faktisk sto bak brevet. Han ba henne dele innholdet i brevet med de andre arbeiderne, og arrangerte et møte der 350 møtte opp. Journalisten hadde også skrevet ferdig en tale for henne. «Dette er ikke meg», tenkte Witbooi da hun så teksten. Hun bestemte seg for bare å snakke fritt utfra egne opplevelser.

– Vi kan snakke om oss selv, erfarte hun.

Det ble mange stemmer på dette møtet, mye sinne og triste historier. Witbooi tok en prat med arbeidsgiveren sin etter dette og sa at hun ikke trengte å jobbe i sju dager i uka, fordi hun ville ha møter med de andre arbeiderne. Husfruen kvitterte med å gi søndagen fri, og la henne låne garasjen.

– Vi hadde språkundervisning i garasjen en gang i uka. Avisen skrev mer om meg, sier hun.

Dette var starten på Myrtle Witboois liv som aktivist for husholdarbeiderne.

Fikk «ny» familie som 52-åring

Når vi spør henne om hvor hun henter styrken fra, begynner hun straks å snakke om sin familiebakgrunn. Elleve år gammel fikk hun vite at hun var adoptert. Hun lignet ikke på foreldrene, en lysere hudfarge var blant de åpenbare forskjellene.

– Jeg er såkalt farget. Jeg vokste ikke opp hos foreldrene mine, men jeg hadde et perfekt liv med denne familien. Da de døde var jeg 52 år og hadde ikke behov for å finne de biologiske foreldrene mine, sier Witbooi.

Skjebnen ville likevel noe annet og via tilfeldigheter fikk hun kontakt med sine to biologiske brødre, lillesøsteren og moren.

– Mannen min sa: «Da jeg giftet meg var foreldrene dine døde. Nå har jeg tre svigerbrødre, en svigersøster og en svigermor». Jeg er svært nær brødrene mine. Broren min sa: Du har hatt det beste livet av oss.

Myrtle Witbooi (midten) fikk en spasertur i regjeringskvartalet på vei til møtet i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), her sammen med Siv Bjelland (YS Media) og Linda Reinholtsen (LO).
Myrtle Witbooi (midten) fikk en spasertur i regjeringskvartalet på vei til møtet i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), her sammen med Siv Bjelland (YS Media) og Linda Reinholtsen (LO). Foto: LIv Hilde Hansen

Stolt av barna

Witbooi er gift, og etterhvert skilt, med tre barn. Jeg skilte meg da den yngste datteren min var 7 år. Alle barna mine har fullført skolen. Sønnen min er teknisk rådgiver, begge døtrene mine er finansrådgivere, sier Witbooi.

Hun er stolt av at alle barna hennes har fullført skolegangen. Den ene datteren bor i Nederland, sammen med mannen sin. De andre to barna bor sammen med moren i et stort familiehus i Cape Town. Hun har ett barnebarn der.

– Hva synes du selv om reisen du har gjort?

– It´s unbelievable! Det er ikke til å tro, svarer hun.

Barna er svært stolte av henne. Datteren sier: «Du er en husholdsarbeider, men nå kan du undervise andre».

Aktivist, ikke politiker

Myrtle Witbooi blir invitert av ministre og mektige ledere til å snakke i forsamlinger mange steder i verden. Likevel insisterer hun på å være aktivist, ikke politiker. Hun er ikke bekvem når hun får flybilletter på første klasse. Kvinnelige parlamentsmedlemmer som sitter mer enn tre perioder ender om som ja-damer, mener hun. Det vil hun aldri bli.

– Nå som jeg er en berømt dame er det som et stort splæsj. Jeg kan uansett ikke bli politiker, jeg prater for mye, sier hun.

Mange vil uansett lytte når Witbooi snakker.

Norges manglende signering er tema

Blant dem som ville møte henne under Norgesoppholdet var statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Sammen med representanter for YS, LO og Unio diskuterte de Norges manglede signering av ILO-konvensjonen om husholdsarbeid. Witbooi er naturligvis svært opptatt av at Norge bør signere.

Etter møtet sa statssekretæren at hun var imponert over arbeidet Myrtle Witbooi har gjort for husholdsarbeiderne både internasjonalt og i hjemlandet Sør-Afrika.

– Det er viktig at Norge går i front på dette området. I det daglige er det lettere å jobbe med andre temaer. Arbeidsvilkårene til husholdsarbeidere er ikke et presserende tema i Norge. Jeg tror likevel det er noe på gang nå fra Norges side, sa Kvam, og tente et visst håp om at regjeringen kan komme til å revurdere beslutningen om ikke å signere denne ILO-konvensjonen.

Myrtle Witbooi er ga et tydelig budskap til statssekretæren om at det har stor betydning at land som Norge signerer konvensjonen, selv om det er overoppdekket av lover innad i landet som skal sikre arbeidsforholdene også til husholdsarbeidere.

Statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Myrtle Witbooi etter møtet om Norges manglende signering av ILO-konvensjonen for husholdsarbeidere.
Statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Myrtle Witbooi etter møtet om Norges manglende signering av ILO-konvensjonen for husholdsarbeidere. Foto: Liv Hilde Hansen

Au pair-ordningen: – Ikke mitt departement

Det nærmeste Norge kommer underbetalte husholdsarbeidere er au pair-ordningen, som flere norske aktivister har tatt til orde for å skrote. I mange tilfeller fungerer au pair-ordningen i realiteten som underbetalt husarbeid for sårbare kvinner fra fattige land – og ikke om kulturutveksling.

Statssekretær Kvam ønsket ikke å kommentere au pair-ordningen, da den sorterer under Justisdepartementet.

Viktig at YS engasjerer seg i dette

– Myrtle Witboois budskap og arbeid er meget viktig. I Norge som andre steder i verden, er kvinner oftere i yrker der de utsettes for vold og trakassering på jobb.

Alt for lenge har mange akseptert trakassering og ubehageligheter som noe som «bare er en del av jobben». Sånn skal det ikke være. Derfor er jeg glad for at YS engasjerer seg så aktivt i arbeidet for en internasjonal konvensjon mot vold og trakassering i arbeidslivet. Fagbevegelsen har et felles ansvar for å gå foran og ta ansvar for et arbeidsliv der ingen opplever trakassering på jobb, sier Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen.