I verdens mest likestilte land har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer.
Mye helseforskning mangler et kjønnsperspektiv som kan forklare hvordan den samme sykdommen kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dette kan gi seg utslag i at kvinners symptomer ikke tas på alvor, at kvinnelige pasienter ikke får likeverdig behandling i helsevesenet, eller at diagnosen settes for sent i sykdomsforløpet.
Kvinnehelseutvalget
Det offentlige Kvinnehelseutvalget har hatt som oppgave å utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og hva som er årsakene til kjønnsforskjeller i helse.
Utredningen deres har fått tittelen “Den store forskjellen”, og ble overrakt helseministeren 2. mars.
Utvalgets leder Christine Meyer kommer til YS 8. mars kl. 09.30 for å fortelle om funnene.
Arrangementet skjer fysisk i YS-husets kantine og digitalt via Facebook Live. Opptaket vil også være tilgjengelig på Facebook-siden til YS etter at arrangementet er avsluttet.
Diagnose og tiltak
Kvinnehelseutvalget har stilt følgende diagnose:
- Vi har oversett den store forskjellen – vi lykkes ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle
- Kvinners helse har lav status
- Mangelfull samordning har konsekvenser for kvinners helse
- Kunnskapsbroen svikter – kunnskapen når ikke frem der den skal brukes
- Kvinners stemmer får for lite gjennomslag
Som medisin for denne diagnosen foreslår Kvinnehelseutvalget hele 75 tiltak skal gi et løft for kvinners helse.
Hva mener YS?
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud har lenge påpekt at likestilt tilgang til helsetjenester er en forutsetning for likestilt deltakelse i arbeidslivet.
Det er derfor viktig å øke kunnskapen om kvinners helse, og ta denne kunnskapen i bruk på alle områder og nivåer der den trengs.
YS-lederen sier han er glad for at Kvinnehelseutvalget anbefaler at det oppnevnes et nytt utvalg, som særlig skal se på kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær.
Utvalget mener det er nødvendig å se nærmere på HMS-regelverket og på forekomsten av arbeidsrelaterte skader og sykdommer i kvinnedominerte områder som helse- og omsorgstjenesten.
– Vi hadde selvfølgelig ønsket at dette viktige temaet hadde blitt dekket fullt ut i rapporten vi nå har fått, men vi forstår at det ikke var mulig innenfor mandatet og rammene for utvalgets arbeid, sier Skjæggeud.