Fram til nå har majoriteten av verdens arbeidende stått uten noen form for beskyttelse mot vold og trakassering. Konvensjonen slår imidlertid fast at dette er en rettighet alle arbeidende har, uavhengig av sektor, form for kontrakt og tilknytning.
Det internasjonale trepartssamarbeidet ILO er et FN-organ. Når en ILO-konvensjon vedtas betyr det at de 190 medlemslandene oppfordres til å innarbeide prinsippene og tiltakene fra konvensjonen i sitt eget lovverk.
– Med en konvensjon på plass skaper vi et gulv av grunnleggende rettigheter og prinsipper som statene partene i det enkelte land kan bygge videre på. Jeg håper at Norge vil være tidlig ute med å ratifisere konvensjonen og også være en pådriver for at andre land gjør det samme, sier YS-leder Erik Kollerud.
Håper vedtaket også skal få konsekvenser for Norge
Undertegnede representerte YS i komiteen som forhandlet frem konvensjonen. Håpet er at vedtaket også skal få konsekvenser i Norge og Norden. Vi smykker oss ofte med å ha verdens beste arbeidsliv. Men fakta er at det finnes mange bransjer og arbeidsplasser der trakassering og vold, særlig fra tredjeparter, bare «er en del av jobben». Forhåpentligvis kan vi få en ekstra dytt i ryggen for å bedre dette nå.
Forhandlingene har blant annet berørt utfordrende tema for nordisk arbeidsliv: forebygge og beskyttelse mot vold og trakassering fra tredjepart som klienter, kunder og brukere. Det kan dreie seg om vold og trakassering som skjer «face to face» eller gjennom digitale medier. Som i verden ellers er også diskusjonene om arbeidslivets grenser høyst aktuelle. Arbeidslivet er ikke lengre knyttet til en konkret arbeidsplass alene. Og de som jobber med «kontoret i lomma», som frilansere, journalister i felt eller plattformarbeider har også rett til arbeidsdager fri fra vold og trakassering, forklarer hun.
Kompromiss om LHBT
Konvensjonsteksten har blitt forhandlet fram over to år. Siden forhandlingsrunden i 2018 har det rast en debatt om hvordan spesielt sårbare grupper skal omtales i teksten. Et stort antall stater har hatt problemer med at LHBT-personer skulle nevnes som en av flere sårbare grupper.
Vi endte med et kompromiss, der teksten henviser til andre konvensjoner som nevner disse gruppene spesifikt, og binder medlemslandene til å følge disse. Men det at dette i det hele tatt er en problemstilling forteller oss at det er langt igjen å gå mot et globalt arbeidsliv der alle har like rettigheter. Men nå er vi et skritt videre.
Med store forskjeller og avstand mellom stater, sektorer og partene i arbeidslivet, har forhandlingene vært krevende. Gleden er følgelig stor nå som det er klart at standarden ble vedtatt. Samtidig er det nordiske forhandlingsteamet tydelige på en ting: Det er nå jobben starter!
Det nordiske forhandlingsteamet
Teamet bestod av undertegnede fra YS, Liz Helgesen (Unio), Hans-Kristian Stenestø (LO), Lise Donovan (TCO), Paula Ilveski (SAK), Nina Hedegaard (FH) og Majbrit Berlau (FH).
Forhandlingsutvalget har vært i tett dialog med den nordiske fagbevegelsens ILO-utvalg. Forhandlerne har også fått nyttige innspill og tett kontakt med Geneveskolens elever, som har fulgt komitearbeidet.