Personer med nedsatt funksjonsevne er verdens største minoritet: Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming. I Norge er funksjonsnedsettelse dekket av likestillings- og diskrimineringsloven. Loven skal bl.a. bidra til å fjerne samfunnsskapte barrierer som hemmer deltakelse i arbeidslivet. Les mer om dette hos LDO.
26. oktober i år vedtok YS-kongressen en resolusjon med overskriften “Et mer inkluderende arbeidsliv”.
YS-kongressens uttalelse
Å ha en fast jobb er viktig for en god levestandard og for å føle seg inkludert i samfunnet. Det gir mestring, bedre helse og fellesskap. De individuelle fordelene er mange. Ca 100 000 mennesker med funksjonsnedsettelser ønsker seg inn i arbeidslivet. Mangel på universell utforming, individuell tilrettelegging og fordommer utgjør store hindre for økt arbeidsdeltakelse.
Samfunnet vinner også på at vi får med flere i arbeidslivet, noe som burde gi dette en høyere prioritering i regjeringens arbeid. Bare 43 % av funksjonshemmede er aktive i arbeidslivet, mot hele 74 % av befolkningen for øvrig.
Utfordringene starter allerede i utdanningssystemet, hvor det ikke tilrettelegges nok. Den nylig lanserte tilstandskartleggingen til Uloba viser at unge voksne funksjonshemmede kjenner på akkurat dette. Den rettighetsfestede assistansen har så mange forbehold at mange aldri vil kunne få et tilstrekkelig utdanningsløp for å fullføre.
Generelt er utdanningsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne lavere enn i befolkningen ellers, hele 35 % har ikke utdanning utover grunnskolen. Personer med nedsatt funksjonsevne vil ha 4,5 ganger større sjanse for å være i daglig arbeid dersom de har tatt en form for høyere utdanning. Men alle starter altså ikke på lik linje når man skal ut i arbeidslivet.
For de som kommer seg ut i arbeid står utfordringene med manglende tilrettelegging i kø. En undersøkelse fra Norges Blindeforbund viser at nesten en av tre synshemmede har måtte slutte i stillingen på grunn av manglende universelt utformede IKT-systemer. Slike hendelser vil kunne være brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.
Alle som vil jobbe bør få muligheten til det. Derfor er det viktig å ta kampen for tjenestene som burde vært rettigheter. Inkludering av unge med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet representerer en samfunnsøkonomisk gevinst og et mer mangfoldig arbeidsliv. Hvorfor griper ikke regjeringen muligheten til å skape en vinn-vinn-situasjon?
YS mener at:
- Alle som har arbeidsevne må få bruke ressursene sine på en måte som gagner den enkelte, virksomheten og samfunnet. Inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet handler om likestillingspolitikk i praksis, ikke om sosialpolitikk.
- Regjeringen må i mye sterkere grad ta tak i disse utfordringene, lenge før unge faller ut av arbeidslivet. Med riktig tilrettelegging vil færre falle fra i utdanningsløpet og få bedre sjanser til å sikre seg en jobb senere i livet.
- Trygdesystemet må utvikles til å gi reelle muligheter for alle.
- Myndighetene må sørge for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelser får enkel tilgang til nødvendige hjelpemidler. På den måten kan man også stille strengere krav til arbeidsgiverne om bedre tilrettelegging i virksomhetene.
Likestillings- og mangfoldsutvalget
Det offentlige utvalget som har fått navnet Likestillings- og mangfoldsutvalget skal foreslå tiltak som kan bidra til likestilling og demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse. Utvalget arbeider med å lage en utredning som vil bli overlevert regjeringen innen 1. mai 2023.