- Lønnsdannelsen er den viktigste arenaen for fordeling av godene.
- Frontfagsmodellen er vår modell for lønnsdannelse.
- Den norske lønnsdannelsen er en av de viktigste faktorene bak vår rikdom.
- Den norske lønnsdannelsesmodellen må vedlikeholdes, den kommer ikke av seg selv.
Modellen hindrer oss i å påføre bedrifter unødvendig økte kostnader. Det vil si økte lønninger, som raskt blir spist opp av inflasjon. Slike økte kostnader kan føre til at bedrifter som egentlig er lønnsomme nok går konkurs.
Frontfagsmodellen hjelper oss også med å fordele den økte verdiskapingen til alle arbeidstakere.
Modellen er en enkel handlingsregel, men det ligger en dyp innsikt bak den.
Vi skal ikke ta modellen for gitt. Vi må heller strebe etter å vedlikeholde og videreføre den. Modellen har noen svært gunstige egenskaper, men den er vanskelig å implementere. De fleste steder i verden organiserer ikke lønnsdannelsen sin på en slik måte at frontfagsmodellens gode egenskaper blir fremtredende.
Hvert år regner TBU ut lønnsøkningen
Hver vår beregner TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) hvordan fjorårets lønnsvekst falt ut for de ulike sektorene i arbeidsmarkedet.
TBU viser også utviklingen over tid. Det vanligste er de siste ti årene.
TBU beregner også utviklingen i lederlønn, inntektsfordelingen mellom kvinner og menn, mellom ulike utdanningsgrupper og fordelingen over hele befolkningen, altså hvor stor ulikheten er i Norge.
Hva er frontfagsmodellen?
Frontfagsmodellen bygger på Hovedkursteorien, som er utviklet av Odd Aukrust (1915-2008).
Aukrust vant internasjonal ry for denne teorien. I det norske arbeidslivet har vi klart å implementere innsikten fra denne teorien til konkret praksis i lønnsdannelsen.
Les Aukrusts originale publisering av hovedkursteorien
Hva er trepartssamarbeidet?
Den norske lønnsdannelsen er organisert med et trepartssamarbeid, og har et institusjonelt rammeverk rundt seg. Trepartssamarbeidet er et etablert, nasjonalt samarbeid for et velfungerende, norsk arbeidsmarked.
De tre partene er:
- Myndighetene, ved Regjeringen
- Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (deriblant YS)
- Hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden.
Det institusjonelle rammeverket består av mer enn to tusen tariffavtaler, et beregningsutvalg, flere lover, en domstol, et meklingsinstitutt, en rikslønnsnemnd og en rekke sedvaner.