På grunn av levealdersjustering av pensjonene, som Stortinget vedtok i 2005, gir dagens pensjonsmodell stadig dårligere pensjon for hvert nytt årskull. I tillegg kan man i dag ikke opptjene høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år.
– Derfor har det vært viktig for YS å finne en løsning som gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid, samtidig som man ivaretar hensynet til de som må gå av tidlig, enten på grunn av helse eller særaldersgrense. Det har vi funnet frem til nå, sier Kollerud.
Dette er avtalen partene har inngått.
Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til å bli påslagsordninger med livsvarige ytelser, og som kommer i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til man er 75 år skal gi opptjening.
Offentlig AFP legges om etter modell fra AFP-ordningen i privat sektor. Denne kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen for alle som er født i 1963 eller senere. Både kvalifisering i privat og offentlig AFP-virksomhet kvalifiserer for AFP. I tillegg innføres det en betinget tjenestepensjon, som skal sikre opptjening også til de som ikke kvalifiserer til ordinær AFP.
En annen viktig omlegging er at man kan jobbe så mye man vil ved siden av at man tar ut pensjon etter at man har fylt 62 år, uten at pensjonen avkortes. Man vil heller ikke miste opptjente rettigheter hvis man bytter jobb.
– Dette gjør at offentlige ansatte får samme fleksibilitet som i privat sektor og kan velge selv når man vil ta ut pensjonen. Det blir også lettere å veksle mellom å jobbe i privat og offentlig sektor, sier Kollerud.
– Det har vært viktig for oss å unngå at overgangen fra gammel AFP ikke blir for brå og å ivareta de som ikke greier å stå i jobb etter 62 år for årskullene 1963 – 1970. De vil få et overgangstillegg ved fratreden mellom 62 og 67 år, sier han.
Den nye pensjonsmodellen innføres fra 2020 og vil gjelde for de som er født i 1963 og senere. Personer født i 1958 eller tidligere har fått en individuell garanti, som sikrer 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning. De som er født i 1959-1962 får en individuell garanti, som er en andel av garantitillegget til de eldre årskullene. Det blir også et garantielement for årskullene 1963-1967.
De som har stillinger med særaldersgrenser og er født før 1963, beholder dagens regler. Pensjonen for de som er født i 1963 eller senere, vil tilpasses påslagsmodellen. Personer som per 1. januar 2020 har ti eller færre år igjen til særaldersgrensen, sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut. Dette inkluderer 85-årsregelen. Det skal også lages regler som sikrer pensjonsnivåene for de som har mer enn ti år igjen til aldersgrensen.
– Hvilke stillinger og yrkesgrupper som skal ha særaldersgrense i fremtiden, og hva disse grensene skal være, er ikke en del av denne avtalen. Det skal avklares i en senere prosess, sier Kollerud.
– Vi har også kommet frem til en løsning for uføre. Uføre, født til og med 1962, beholder dagens ordning. De som er født senere skal opptjene rett til alderpensjon fra påslagsordningen fra 2020. Opptjeningsgrunnlaget skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Ved fylte 67 år går de over på ordinær alderspensjon. Dette er en god løsning, sier Kollerud.
Avtalen kan reforhandles dersom det skjer uforutsette endringer for pensjonsavtalen, for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor. De nye pensjonsordningene skal evalueres innen 1. januar 2030.
Den nye pensjonsmodellen i hovedtall
- Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
- Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G.
- AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt i alderen 62-70 år som en livsvarig ytelse.
- Betinget tjenestepensjon innføres som et tillegg til folketrygden for de som ikke kvalifiserer til AFP. Denne tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i offentlig tjenestepensjon fram til og med det året en fyller 61 år.
- Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
- Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
- Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderpensjon i folketrygden.
Spørsmål og svar om ny tjenestepensjon i offentlig sektor
Hvem gjelder den nye tjenestepensjonsordningen for?
Den gjelder for alle som er født i 1963 og senere, som jobber i offentlig sektor, eller har offentlig tjenestepensjonsordning i KLP, Statens pensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring, PKH (Pensjonskassen for hovedstadsområdet) og de ulike fylkeskommunale pensjonskassene.
Gammel tjenestepensjonsordning for årskull født i 1962 og tidligere
Du som er født i 1962 og tidligere fortsetter å tjene opp pensjon i gammel ordning, og du beholder gammel AFP-ordning.
Er du født i 1958 og tidligere, er du delvis skjermet for levealdersjusteringen gjennom en Individuell garanti. Dette betyr at du er garantert 66% av sluttlønnen din i pensjon, dersom du har jobbet i 30 år i 100% stilling ved uttak av alderspensjon.
Er du født i årene 1959 til og med 1962, får du en forholdsmessig andel av den garantien som er gitt til 1958-kullet og tidligere kull.
Hvor mye får jeg i pensjon med den nye ordningen?
Ny alderspensjon tjener du opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 0 og 12 G (folketrygdens grunnbeløp, for tiden kr. 93 634). Pensjonsgrunnlag er årslønn og pensjonsgivende tillegg. Det er ulike regler for hvilke tillegg som er pensjonsgivende i stat, kommune og i helseforetakene. Reglene som gjelder i dag videreføres. I Staten er det et «tak» på 56 000. Tillegg utover dette beløpet er ikke pensjonsgivende i staten.
I tillegg tjener du opp ny alderspensjon med en tilleggssats på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G. Tilleggssatsen er det behov for fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden.
Pensjon fra ny tjenestepensjonsordning kommer i tillegg til tjenestepensjonen du har tjent opp i den gamle ordningen, og i tillegg til folketrygden.
Når du går av med pensjon vil pensjonsbeholdningen du har opptjent bli levealdersjustert. Forenklet sagt betyr dette at du får en forholdsmessig årlig andel ut fra hvor lenge årskullet ditt er beregnet å leve. Tjenestepensjonen utbetales livsvarig.
Får jeg ikke 66 prosent av lønnen i pensjon?
De som er født til og med 1958 får 66 prosent av lønnen i pensjon, hvis de har full opptjening på 30 år i 100% stilling når de går av ved fylte 67 år.
Årskullene 1959 til og med 1962 får en forholdsmessig andel av garantien på 66 prosent. Det betyr at tjenestepensjonen deres til en viss grad blir redusert ved at den blir levealdersjustert (redusert for å vare lenger). For å oppnå 66% i samlet pensjon må de da jobbe litt lenger enn til 67 år.
Årskullene fra 1963 og senere får en oppsatt pensjonsrett på pensjon opptjent i gammel ordning. Fra 1.1.2020 begynner de opptjening i ny påslagsordning. Disse har ingen ordning som garanterer 66 prosent i pensjon. Hva disse får i samlet pensjon avhenger av hvor mange år de er i jobb. Jobber de til de blir 70+ kan de nå få 75-80 prosent av sluttlønn i pensjon.
Et problem med den gamle ordningen var at de yngste kunne komme helt ned i 50 prosent og lavere av lønnen i samlet pensjon. Dette er en vesentlig grunn til at partene nå har forhandlet om ny tjenestepensjon. Den gamle ordningen var for dårlig for de unge.
Hvor lenge må jeg jobbe for å få 66 prosent?
Det er avhengig av når du er født. Jo yngre du er, jo lenger må du beregne å jobbe for å få pensjon opp mot 66 prosent av lønnen din. Det skyldes at det er innført levealdersjustering i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Folk lever stadig lenger og dermed skal pensjonen fordeles på flere år enn tidligere. Dette er dyrt. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder.
Hva er en påslagsmodell?
Den nye tjenestepensjonen er en påslagsmodell. Den kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og det er ikke lenger et tak på hvor mye du kan få i samlet pensjon, slik det var tidligere.
Du får den nye tjenestepensjonen beregnet ut fra hva du har tjent gjennom hele arbeidslivet. Du får opptjening enten du har jobbet i 3 år eller 45 år. I den gamle ordningen måtte du jobbe minimum 30 år i ordningen for å få full pensjon når du gikk av ved 65 år (AFP) eller 67 år. I tillegg var det mange som ikke fikk pensjon fra tjenestepensjonsordningen i det hele tatt fordi folketrygden dekket opp hele eller det meste av den samlede pensjonen på 66%. Dermed var det ikke «behov» for å fylle på med tjenestepensjon. Slik er ikke den nye ordningen.
Er det maks- og minimumsgrense på hvor mye jeg tjener pensjon ut i fra i den nye ordningen?
All inntekt i KS-området gir deg et påslag til folketrygden. I statlig område må du ha 20 % stillingsstørrelse. I tillegg må du ha hatt en samlet medlemstid i en eller flere offentlige tjenestepensjonsordninger på minimum ett år når du tar ut pensjon. Øvre grense for opptjening av pensjon er på 12 G.
Jeg har jobbet deltid. Hva betyr det for pensjonen?
I den nye tjenestepensjonsordningen beregnes pensjonen ut fra lønnen du har hatt gjennom hele livet. Har du i perioder jobbet deltid er det deltidslønnen som er grunnlag for pensjonssparingen. På den annen side vil du som deltidsansatt være garantert å få noe fra tjenestepensjonsordningen. Det var det mange deltidsansatte som ikke fikk i den gamle ordningen.
Kan jeg fortsatt gå av med AFP?
Er du født i 1962 eller tidligere beholder du gammel AFP, som er en førtidspensjonsordning for aldersgruppene 62-67 år. De som går av ved 67 år eller senere, får ingen verdi av gammel AFP.
Er du født i 1963 og senere får du ny AFP som gir et livsvarig tillegg til tjenestepensjonen. Disse årskullene kan ikke gå av med gammel AFP, men får til gjengjeld AFP som gir verdi også etter 67 år.
Hva hvis jeg ikke når kravene for ny AFP?
Det er opprettet en egen ordning for å gi et tilskudd til de som ikke når kravene for ny AFP.
Hvorfor må jeg jobbe mye lenger enn før?
Slik er det for årskull etter 1958 både i den gamle og den nye ordningen. Det skyldes at det er innført levealdersjustering i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Folk lever stadig lenger og dermed skal pensjonen fordeles på flere år enn tidligere. Dette er dyrt. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme årlige pensjon ved samme uttaksalder.
Mister jeg særaldersgrensen?
Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette blir avklart senere.
Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er født før 1963, beholder dagens regler. Regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen.
Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.
Personer som har mer enn ti år til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler. Mulige tilpasninger kan for eksempel være en forhøyet opptjeningssats, videreføring i bruttoordningen med mer. Ulike årskull og ulike
aldersgrenser kan ha ulike regler.
Partene skal avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og som har opptjening i ny ordning. Det skal oppnås enighet før regjeringen fremmer lovforslag om endringer.
Hva med meg som er ufør?
Uføre skal sikres en god alderspensjon som skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Uføre kan ikke kompensere for virkningen av levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsføre kan.
Uføre født til og med 1962 fortsetter å opptjene alderspensjon i gammel bruttoordning. De får pensjonen beregnet etter gamle regler.
Uføre født i 1963 og senere skal tjene opp rett til alderspensjon i påslagsordningen fra 1.1.2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør i påslagsmodellen skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Uføre skal gå over på alderspensjon ved samme alder som i folketrygden, dvs 67 år.
Endelig utforming av uføres alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal tilpasses folketrygden på en slik måte at det oppnås et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon.