«Mer i lønn! Mer i lønn!» Streikende sjåfører rekker knyttnevene taktfast i været. Bak dem står buss på buss parkert. Noen med oransje, lysende bokstaver øverst på vinduet: «Ikke i trafikk»
En rød leddbuss er parkert på skrå i porten, sperrer effektivt alle muligheter for både inn- og utkjøringer. Kanskje spesielt det siste, i tilfelle noen skulle komme til å tenke den tanken.
Vi er på terminalen til Nobina på Grorud i Oslo, selskapet som i følge egne opplysninger har rundt 11 000 ansatte, fordelt på Norge, Sverige, Danmark og Finland. I Norge heter direktøren Jan Volsdal. Han skal vi komme tilbake til.
Denne formiddagen er sjåførene samlet for «pep-talk», støtte fra forbundsleder Jim Klungnes i Yrkestrafikkforbundet og ord med på veien fra selveste YS-lederen.
Dessuten fins det skjemaer å fylle ut. Navn, kontonummer og så videre må til skal en få utbetalt streikebidrag. For husleie og strøm må dekkes inn også når en er midt i stormen.
– Stå på! Dere har vår fulle oppslutning, sier YS-leder Erik Kollerud.
Har ikke tid å spise eller tisse
Abderrahim El Mokadem kjører langrutene 31, 32 og 25. Pluss nattruter.
– Jeg har bare kjørt buss i fire år, forteller han.
– Og det er første gang jeg streiker.
Abderrahim er opptatt av at det er satt av alt for lite tid til å klargjøre bussen før han kan starte på ruta si; Dekkene skal kontrolleres, er alt i orden? Speil og lys? Og hva med sjåførkortet?
– Vi har seks minutter på oss til å gjøre sikkerhetssjekken. Det er ikke nok. Derfor må vi komme på jobb før vi skal. Det gir mye stress, mener han.
– Ja, vi må komme tidlig på jobb og bruke fritida skal vi rekke å undersøke om bussen er i forskriftsmessig stand, forteller verneombud og sjåfør på 30-bussen, Roger Solberg.
– Vinteren er ekstrem. Du må være sikker på at det ikke ligger is på taket av bussen. Treffer isen en bil, eller en fotgjenger og noen blir skadet, er det du som har ansvaret. Da kan du bli straffet for uaktsomhet, forklarer verneombudet.
– Og er du forsinka når du kommer frem til endeholdplassen og egentlig skal ha matpause, eller trenger et toalettbesøk, er det bare å hoppe over det. Du må kjøre bussen.
– Vi streiker ikke bare for egen del, men også for kundenes sikkerhet. En stressa sjåfør er en dårlig sjåfør, slår Solberg fast.
Et 15 år gammelt løfte
I snart 15 år har bussjåførene blitt lovet mer lønn. I 2006 inngikk arbeidsgiverne og bussjåførene en avtale om at lønna skulle ligge mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, (like under 500 000 kroner).
De siste årene har avstanden mellom bussjåførenes og industriarbeiderlønnen bare økt. Begynnerlønna for en bussjåfør er i dag 355 000 kroner.
– Lønnsøkning passer aldri for arbeidsgiver, sier Jim Klungnes, forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet i YS.
– Når vi nå er i streik, er det arbeidsgivers ansvar. De kom oss ikke i møte, hverken på lønn, eller noe annet da vi enda en gang krevde at arbeidsgiver skulle holde avtalen om å løfte lønna til sjåførene.
Klungnes svarer dette på kritikken om at busssjåførene burde latt streikevåpenet ligge midt i koronapandemien: – Hvis det er noen som virkelig har tatt samfunnsansvar i koronaperioden, så er det bussjåførene! De har stått på, selv om de har vært bekymret for om både de selv og familien skulle bli smittet.
– Det er ikke rettferdig at sjåførene skal «straffes» ved å sakke enda mer akterut i lønn, etter å ha gjort en kjempeinnsats under koronaen. De får en stor takk fra direktørene, men altså ingen penger!
– Å skylde på viruset og forsøke å sette arbeidstakerne og befolkningen opp mot hverandre gjennom å kritisere bussjåførene for å være uansvarlige, er både frekt og utidig, sier YS-lederen.
Klungnes er også bekymret for hvilke konsekvenser lave lønner vil få på sikt. De fleste sjåførene er nemlig over 50 år. Og få unge begynner i yrket.
– Når lønna er lav og en må jobbe til alle døgnets tider, blir det vanskelig å rekruttere. Frem til 2030 går mange av dagens sjåfører av med pensjon. Hva gjør man da, når nesten ingen søker seg til yrket?
Tvungen lønnsnemd?
Lørdag 26. september strammes skruen. Streiken trappes opp. Sjåfører i hele Kristiansand, Rogaland, Vestland, Trøndelag, store deler av Nordland og Finnmark tas ut. Fra lørdag vil åtte tusen bussjåfører være i streik totalt.
Yrkestrafikkforbundet tar ut 2147 sjåfører i sitt andre uttak. Fra før av er 1900 av Yrkestrafikkforbundets medlemmer i Oslo og Viken ute i konflikt.
Noen har begynt å mumle om tvungen lønnsnemd.
– Nei, det ser jeg ingen grunn til, avfeier Jim Klungnes.
– Det er klart dette gjør det vanskeligere for publikum som rammes, og det beklager vi. Streik er ikke noe vi ønsker, men arbeidsgiver ga oss ikke noe valg, understreker han.
– Koronapandemien har gitt oss alle god trening i å finne alternative reisemåter, bruke hjemmekontor og hjemmeundervisning. Myndighetene har hele veien anbefalt folk å reise minst mulig kollektivt, men heller finne andre måter å forflytte oss på. Jeg håper og tror det er mulig å finne praktiske løsninger mens dette pågår. Jeg opplever at sjåførene som er i streik får masse sympati og støtte, både fra publikum, media, politikere og andre forbund, sier han.
– Nei, det fins aldri et gunstig tidspunkt å streike på, skyter verneombud og sjåfør Roger Solberg inn.
– Du kommer til et punkt der nok definitivt er nok. Sjefene tar sitt utbytte. Det er usolidarisk hele greia!
– Se her, sier verneombudet, fisker frem mobiltelefonen og navigerer seg frem til dette innlegget om selskapets norske direktør, Jan Volsdal:
«Nobinas administrerende direktør Jan Volsdal kan også si seg fornøyd med de lokale forhandlingene. Han endte like under 2,9 millioner i lønn i fjor. Nesten 700 000 av dette var bonus.»
Direktørenes gasje og bussjåførenes arbeidskamp er tema i sosiale medier flere steder denne dagen. NRK-profil Fredrik Solvang legger opp til avstemning på Facebook: For eller imot streiken blant bussjåførene? Sjåførene gjør rått parti. Samme kveld deltar Yrkestrafikkforbundets forhandlingssjef Linda Jæger på Debatten i NRK. Under sendingen koker det på Twitter. Med støtte og forståelse til de streikende.
Forbundsleder Jim Klungnes får rett i at folk flest støtter de streikende bussjåførene. Korona eller ikke korona – tiden er inne for å innfri et gammelt løfte.