Meklingen i kommuneoppgjøret har startet

– Det blir en tøff mekling, men det er vi klare for, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder for YS Kommune. Nå starter meklingen i kommuneoppgjøret.

Onsdag 21. april møttes partene i kommuneoppgjøret for å utveksle krav i årets mellomoppgjør. Her er forhandlingslederne fotografert ved KS-bygget i Oslo sentrum. Foran fra venstre: Tonje Leborg (Akademikerne), Tor Arne Gangsø (KS) og Steffen Handal (Unio). Bakerst Odd Haldgeir Larsen (LO kommune) og Lizzie Ruud Thorkildsen (YS Kommune). Foto: Gunhild Lervåg/YS Media

Onsdag 5. mai startet meklingen i kommuneoppgjøret, med et aller første møte mellom partene hos Riksmekleren. Sluttspurten i meklingen vil foregå 25. og 26. mai. Kommer partene ikke til enighet da, er det fare for streik fra arbeidstidens begynnelse fredag 27. mai.

I tråd med avtalene i arbeidslivet, vil YS Kommune varsle et eventuelt streikeuttak innen avtalte frister. Tillitsvalgte og medlemmer som blir berørt av et varslet streikeuttak vil få beskjed i god tid. 

– Målet er å finne en løsning

Lizzie Ruud Thorkildsen sier YS Kommune går inn i meklingen med mål om å finne en løsning.

– Men skal vi lykkes må vi oppnå mer enn det som lå på bordet under forhandlingene. YS Kommune brøt fordi det var uaktuelt å akseptere et resultat hvor våre medlemmer tapte kjøpekraft og ikke tok inn etterslepet fra 2020, sier hun.

Må ta igjen det tapte

YS Kommune går inn i meklingen med de samme kravene som vi gikk inn i forhandlingene. 

  • Kjøpekraften må sikres. 
  • Etterslepet fra industrien i 2020 må hentes inn igjen. 
  • Kompetanse skal lønne seg: YS Kommune krever løft for fagarbeidergruppene og de med 3-årig høyskoleutdanning.
  • Ledere skal sikres lønnsutvikling på linje med andre kommuneansatte og lønnes høyere enn sine medarbeidere 

– Dette er på ingen måter urealistiske krav. I 2020 forholdt vi oss lojalt til frontfagsrammen på 1,7 prosent, mens industrien selv tok ut 2,2 prosent. YS medlemmer i kommunene fikk dermed mindre ut av lønnsoppgjøret i fjor enn frontfaget som satte rammen for oppgjøret. Vi havnet bak i fjor, og dette må kompenseres i år. Vi har en reguleringsklausul i protokollen fra i fjor som hjemler dette kravet, sier lederen for YS Kommune.  

Leder av YS Spekter, Lizzie Ruud Thorkildsen. Foto: Nadia Frantsen

Lønnsløft må til for å rekruttere

Thorkildsen forteller om mange henvendelser fra medlemmer som virkelig har stått på under pandemien. 

– Mange har lagt sin egen frykt til side for å sørge for at kommunale tjenester fungerer så normalt som mulig selv om landet står i en krise. Ansatte og ledere i barnehager, skoler, pleie- og omsorg, tannhelsetjenesten og NAV har stått helt i frontlinjen. Jobben disse har gjort står det enorm respekt av, og nå må det gi uttelling, sier Thorkildsen.

Hun frykter også for fremtiden uten et nødvendig lønnsløft nå. 

– Lønn er svært viktig for å sikre rekruttering til disse viktige yrkesgruppene for å løse samfunnsoppgavene i årene som kommer. De som står i yrkene, og som vurderer å ta utdanning innenfor kommunal sektor, må se at det finnes en framtid der. Kompetanse skal lønne seg, sier leder for YS Kommune.    

Taper mot industrien

Mange fagarbeidere og høgskolemedlemmer har et lønnsnivå som ligger under mannsdominerte grupper i industrien og i andre sektorer som blant annet finans.  

Tall fra TBU (teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene) og TBSK (teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren) viser dessuten at fagarbeider i kommunal sektor ligger lavere enn industriarbeiderlønn. Og avstanden øker. I 2010 tjente en fagarbeider gjennomsnittlig 373 000 kroner, mens gjennomsnittlig industriarbeiderlønnen lå på 378 000 kroner.  Tilsvarende tall i 2020 viste at fagarbeideren tjente 475 000 kroner, mens industriarbeiderlønnen lå på 506 000 kroner. 

Hei, jeg heter Yrsa. Hva kan jeg hjelpe med?