11. og 12. desember var tillitsvalgte fra hele YS samlet for å diskutere kravene til lønnsoppgjøret til våren. Pensjon og den økonomiske situasjonen var viktige temaer.
YS-leder Jorunn Berland minner om at den økonomiske situasjonen vil være annerledes når partene går inn i hovedoppgjøret 2018, sammenlignet med forrige hovedoppgjør for to år siden:
– Den gang pekte de økonomiske pilene feil vei. Ledigheten var høy og sysselsettingsgraden i fritt fall. Sysselsettingsgraden bekymrer fortsatt, men ledigheten synker og optimismen er tilbake i norsk økonomi, sier Berland.
YS-lederen mener fagbevegelsen har bidratt til at norsk økonomi nå går bedre
Oppgangen i norsk økonomi har fått bedre fotfeste, men bedringen skjer i et forsiktig tempo, viser NHOs siste kvartalsrapport.
– Det er mange årsaker til at vi nå ser en vekst i økonomien. Krona er svak, oljepengebruk høy og oljeprissjokket rammet kun deler av landet, forklarer Berland.
YS-lederen mener fagbevegelsen kan ta noe av æren for at norsk økonomi nå går bedre:
– Vi har tatt vår del av ansvaret gjennom moderate lønnsoppgjør. Det skal vi være stolte av. Det viser styrken til den norske fagbevegelsen og det norske partssamarbeidet, påpeker hun.
– Et spørsmål vi må ta stilling til fremover er om vi skal gå inn i et nytt oppgjør med moderasjon som rettesnor, eller om vi skal kreve å ta en større del av veksten økonomien er inne i.
Hun håper på en god prosess i hele YS-fellesskapet.
– Jeg er mest spent på hva vi kommer fram til når det gjelder andre krav enn de rent økonomiske. Retningen på kravene får vi på hovedstyremøtet til YS 27. februar.
Pensjon kan bli stridstema – både i offentlig og privat sektor
Pensjon blir et sentralt tema i vårens oppgjør, på mange fronter: Dagens offentlige tjenestepensjon skal endres. I tillegg må AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) i offentlig sektor tilpasses pensjonsreformen. Og som om ikke det var nok, tegner AFP-ordningen i privat sektor til å bli ett av de større stridstemaene til våren.
Forrige uke kom evalueringsrapporten for AFP i privat sektor. Den viser at dagens AFP både har positive og negative virkninger. Omleggingen av AFP-ordningen i 2008 har ført til senere avgang fra arbeidslivet. Det var en viktig hensikt med omleggingen.
– Men etterhvert som levealdersjusteringen slår inn, vil stadig færre ha råd til å gå av med AFP som 62-åringer. Pensjonsnivået for de som vil gå av tidlig blir også lavt. Ordningen er derfor ikke lenger en ordning for «sliterne», slik den var ment, sier YS-leder Jorunn Berland.
– YS er tilhengere av arbeidslinja. Vi mener det skal lønne seg å jobbe. Det er vanskelig å se gode løsninger for en fremtidig AFP-ordning, som både skal sikre arbeidslinja og ivareta de som ikke orker å stå lenge i arbeid, sier hun.