I dag la TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) frem sin foreløpige rapport. Det er disse tallene som danner grunnlaget for de kommende inntektsoppgjørene: Oversikt over utviklingen i lønninger, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne.
– TBU beregner årslønnsveksten til 5,3 prosent fra 2022 til 2023 for de største forhandlingsområdene samlet. Siden prisveksten samme år var høyere enn dette, 5,5 prosent, ble 2023 nok et år med nedgang i reallønnen, opplyser Onshus.
– Tallene for de ulike forhandlingsområdene spriker en del, påpeker hun.
Dette er de foreløpige beregningene for årslønnsveksten fra 2022 til 2023
De foreløpige tallene viser at årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Samtidig landet årslønnsveksten i både kommunene, Spekter-området og staten over frontfagsrammen i fjor.
- 5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter
- 3,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen
- 4,4 prosent i finanstjenester
- 5,4 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene
- 5,8 prosent i helseforetakene
- 6,4 prosent for ansatte i staten
- 5,6 prosent for ansatte i kommunene
– Dette er TBUs foreløpige rapport, mens de endelige tallene kommer rett før påske, opplyser Onshus.
Anslår vekst i konsumprisindeksen på 4,1 prosent
TBU anslår nå konsumprisveksten til 4,1 prosent fra 2023 til 2024. Året før ble prisveksten 5,5 prosent.
Veksten i konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i prisene på varer og tjenester som kjøpes av privatpersoner i Norge.
– De siste månedene har kronekursen styrket seg, og terminprisene på kraft har gått ned. Dette ligger til grunn i prognosen. Samtidig er det usikkert hvordan kronekursen og energiprisene vil utvikle seg framover, og det er usikkert hvilken prisvekst vi vil importere fra utlandet, forklarer YS’ sjeføkonom. TBU vil vurdere anslaget på nytt og legger fram et oppdatert anslag 12. mars.
YS-lederen: – Vi vil kreve over fem prosent
Beregner lønnsoverheng på 1,6 prosent for industriarbeidere
Lønnsoverhenget til 2024 er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,8 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,5 til 2,5 prosent.
Hva er lønnsoverheng? Lønnsoverhenget er den virkningen fjorårets lønnstillegg har på årets lønnsvekst. Overhenget kan måles som forskjellen mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen for året. Her finner du forklaringen på begrepene som brukes i lønnsoppgjørene
Reallønnsutvikling før og etter skatt
For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 var 5,3 prosent.
Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn på 0,2 prosent fra 2022 til 2023, mens reallønn etter skatt falt med 0,4 prosent. Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene varierte mellom -1,4 og 0,5 prosent.
Mindre forskjeller mellom kvinners og menns lønn
Forskjellen mellom kvinner og menns lønn, målt med gjennomsnittlig månedslønn for november måned, ble redusert fra 2022 til 2023, ifølge SSBs lønnsstatistikk.
– Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn var kvinners lønn 88,3 prosent av menns lønn i november 2023, mot 87,6 prosent i november 2022, sier Onshus.
Konkurranseevnen i industrien har bedret seg siden 2012
Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2023 på 71,6 prosent. Dette er betydelig lavere enn det historiske gjennomsnittet. Lønnskostnadsandelen sier noe om hvordan inntjeningen i bedriftene deles mellom ansatte og eiere.
Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før. Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå må ses i sammenheng med utviklingen i kronekursen.
Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2023 anslagsvis 18 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU og Storbritannia.
Høy inflasjon og høyere renter har redusert husholdningenes kjøpekraft
I 2023 var norsk økonomi preget av høy inflasjon og høyere renter. Det har redusert husholdningenes kjøpekraft og gitt en nedgang i konsum og boliginvesteringer. Veksten i økonomien har derfor stoppet opp.
Sysselsettingen har holdt seg godt oppe, samtidig som ledigheten har økt noe gjennom 2023.
I 2024 venter Finansdepartementet og SSB moderat vekst i norsk økonomi, mens Norges Bank ikke venter noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta.
Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente til over sommeren, for deretter å peke nedover.