Tirsdag morgen kunne YS-leder Hans-Erik Skjæggerud ønske velkommen til YS’ inntektspolitiske konferanse. Senere i dag vedtar hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument. Dette ligger til grunn for de kravene YS legger på bordet når forhandlerne møter arbeidsgiversiden utover våren.
– For ett år siden la vi pandemien bak oss. Og for litt over ett år siden brøt krigen i Ukraina ut. De to krisene har preget den tiden vi har bak oss når vi nå går inn i inntektsoppgjøret, sa Skjæggerud.
– Pandemien førte i seg selv til betydelig usikkerhet for den økonomiske situasjonen ville bli. Økonomene mente tendensen til økt inflasjon raskt ville være over, men det tok ikke lang tid før pipa fikk en annen lyd. Sentralbankene varslet at rentene skulle opp for å knekke inflasjonen, minnet YS-lederen om.
– Ingen vet når og hvordan krigen i Ukraina ender, men den vil påvirke oss i flere tiår. Vi går mot en ny todeling av verden. Global handel og lave tollbarrierer vil kunne erstattes av regionalisering og økende proteksjonisme, advarte Skjæggerud.
Mener økte forskjeller vil hindre vekst og verdiskaping
Den koordinerte og sammenpressede lønnsdannelsen har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge, påpekte Skjæggerud og viste til at relativ høy pris på arbeidskraft har stimulert til innovasjon og omstilling.
Det har i sin tur bidratt til høy produktivitet og dermed høy verdiskapning. Det har kommet alle til gode, også de som av ulike grunner ikke er i jobb.
– Tendensen til at vi slipper opp på prinsippet om at alle skal med, og tillater at noen grupper blir hengende etter i lønnsutviklingen, vil i sin tur kunne ramme innovasjon, produktivitetsvekst og verdiskapning, mente YS-lederen.
Det viktigste mellomoppgjøret på mange år
Årets tariffoppgjør er et mellomårsoppgjør. Da forhandler partene om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene slik som under hovedoppgjørene. YS-lederen spår både det viktigste, men også mest krevende mellomårsoppgjøret på mange år.
– De siste årene har NHO truffet dårlig med anslagene for hva som ville bli de endelige rammene i frontfaget. De har vært for forsiktige, sa han.
– Pandemi, krig og urolige økonomiske forhold har bidratt til at det har vært vanskeligere enn normalt å gi gode anslag. Vi kommer likevel ikke unna at lønnsevnen til bedriftene har vist seg å være større enn frontfagsrammen skulle tilsi.
– Veier vi dette opp mot hvor utfordrende det vil være med nok et år med reallønnsnedgang for store grupper, har presset for å treffe med anslaget for rammen neppe vært høyere enn det er i år.
Vil ha en mer fleksibel frontfagsramme
Store grupper har hatt etterslep i flere år. Det vil si at de har hatt svakere lønnsutvikling sammenlignet med andre grupper.
– Vi kan ikke vente på resultatet av utvalgsarbeid. YS mener vi må finne løsninger allerede i årets oppgjør, som gjør at vi henter inn etterslepet for disse gruppene, sa Skjæggerud.
– Arbeidsgiversiden må ta inn over seg at det ikke bare er enkeltbedrifters fremtid som ligger i potten, men også frontfagets legitimitet og evnen til å la alle ta del i verdiskapningen. Utenfor forhandlingsbordet står arbeidslinja og velferdsstaten og følger spent med på resultatet.