Lill J. Fischer/Parat
Etter konferansen skal YS’ hovedstyre vedta det inntektspoliiske dokumentet for 2022.
I følge TBU var lønnsveksten i 2021 3,5 prosent. Det samme var prisveksten. Det er ventet nye anslag på prisvekst når TBU legger frem sin endelige rapport den 10. mars.
Frontfagsmodellen virker
I følge YS sjefsøkonom har akkumulert lønnsvekst fra 2014 til 2021 i gjennomsnitt vært 23,3 prosent. For industrien har den vært på 23 prosent, mens stat, kommune og varehandel har hatt en noe høyere lønnsvekst i perioden. I varehandelen skyldes lønnsveksten det siste året særlig bonuser og sammensetningseffekter. Det blir færre unge ansatte i bransjen, og de eldre har høyere lønninger.
– Over tid har rammen vært fulgt for brede grupper, sier Merete Onshus som også er YS’ representant i Teknisk beregningsutvalg.
I 2021 var gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt i NHO området 524 500 kroner, for industrifunksjonærer var den 839 400. Gjennomsnittslønnen i stat var 641 300, i kommunesektoren 558 400, i helseforetakene i spekterområdet 653 000 og i varehandel (Virke) 584600 kroner. For ansatte i finansnæringen var gjennomsnittslønnen 742 900 og før øvrige i spekterområdet 596 000 kroner.
Usikkerhet om prisvekstanslag
Prisvekstanslaget for 2022 er på 2,6 prosent. I følge YS-økonomien er dette allerede utdatert.
– Krigen i Ukraina har forsterket økningen i råvareprisene, særlig på energi, sier Merete Onshus.
Konkurranseevnen svekket
Konkurranseevnen måles som timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til industrien i handelspartnerne i EU, målt i felles valuta. Over mange år har norsk industris konkurranseevne styrket seg, men i 2021 var det en liten forverring. Dette skyldes i følge Merete Onshus noe økte timelønnsatser i Norge, men også det faktum at den norske kronen styrket seg.
– Det som var positivt i fjor var at produktiviteten i industrien økte, sier Onshus.
Anslag hos handelspartnerne
Gjennomsnittlig anslag for lønnsvekst hos våre handelspartnere i år er 3,5 prosent.
– Alt annet likt, betyr det at lønningene i Norge kan øke med 3,5 prosent uten at det går utover konkurransekraften, sier YS-økonom Merete Onshus.