TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) har lagt frem sin endelige rapport foran inntektsoppgjørene i 2020.
Den viser at situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har endret seg fullstendig på kort tid. Dette skyldes i hovedsak koronapandemien, med nedstengningen av økonomisk virksomhet, adferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris.
– Dette vil merkes på aktiviteten i økonomien vår. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet anslår et fall i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge på rundt 3–4 prosent i 2020, mens flere andre prognosemiljøer anslår en noe større nedgang, forklarer Nina Skrove Falch.
– Antallet permitterte økte raskt til et rekordhøyt nivå. I starten av april var den registrerte arbeidsledigheten på sitt høyeste siden 30-tallet. Antallet permitterte falt i mai og juni, men er likevel fortsatt høyt, sier YS’ sjeføkonom.
16. juni utgjorde registrerte arbeidssøkere 10,8 prosent av arbeidsstyrken. Av disse var 6,1 prosent helt og delvis permitterte.
Lønnsforhandlingene utsettes til høsten
Frontfagsmodellen kan bli satt på prøve
– Frontfagsmodellen bygger på at konkurranseutsatt sektor skal være i stand til å selge varene sine, og samtidig være et attraktivt sted å jobbe. Det betyr at lønnsutviklingen i alle sektorer over tid må følge det konkurranseutsatt sektor kan leve med. Når det er krise i økonomien blir denne modellen utfordret, siden noen deler av økonomien rammes hardere enn andre, forklarer Skrove Falch.
Den koordinerte lønnsdannelsen skal bidra til å sikre en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt sektor, slik at den økonomiske politikken kan være effektiv i å nå viktige overordnede mål som full sysselsetting og høy verdiskaping.
Anslår veksten i konsumprisen til 1,2 prosent
TBU anslår veksten i konsumprisen til 1,2 prosent.
– Dette anslaget er spesielt usikkert i år. Vi vet ikke så mye om utviklingen i kronekursen og energiprisene, i tillegg til de videre konsekvensene av koronakrisen, sier Skrove Falch.
I følge TBU har forbruket av flere tjenester falt helt eller delvis bort i en periode. Prisene på disse er estimert i konsumprisindeksen (KPI).
Vektene speiler tidligere forbruksmønster, og TBU viser til hvordan dette påvirker KPI-beregningene og KPI som måling av levekostnader.
– TBU vil vurdere om det er behov for å oppdatere prisvekstanslaget i august, opplyser hun.
TBU-rapporten oppdatert på flere områder siden februar
TBU har innarbeidet nytt materiale for bl.a. lønnsfordeling og lønnsvekst for ledere.
Veksten i gjennomsnittslønn eksklusive opsjons- og naturalytelser fra september 2018 til september 2019 var 2,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 4,1 prosent for toppledere i offentlig forvaltning. Inkludert opsjons- og naturalytelser var lønnsveksten for alle administrerende direktører 2,8 prosent i samme periode, mens den var 6,0 prosent for dem i de største foretakene.
Lønnsveksten for heltidsansatte arbeidstakere i alle sektorer i samme periode var 3,6 prosent, eksklusive opsjons- og naturalytelser.