YS er, i likhet med de andre hovedorganisasjonene, godt i gang med å forberede seg til årets hovedoppgjør. 25. februar holdes YS’ inntektspolitiske konferanse. Samme dag vedtar hovedstyret YS’ inntektspolitiske dokument.
– Men allerede nå kan vi gi noen signaler om hva vi kommer til å legge vekt, sier YS-leder Erik Kollerud, i etterkant av tirsdagens møte med blant andre statsminister Erna Solberg og fersk arbeids- og sosialminister, Torbjørn Røe Isaksen.
YS-lederen viser til områdene kompetanse, samt digitalisering og bærekraft som sentrale punkter i YS’ inntektspolitiske dokument.
– YS støtter prinsippene bak frontfagsmodellen, og vil la rammen fra frontfagsoppgjøret være retningsgivende for de andre forhandlingene, fortsetter Kollerud.
– Norsk økonomi er nå inne i en mild høykonjunktur. Selv om anslagene tyder på en viss normalisering framover, er den registrerte ledigheten fortsatt lav, aktiviteten god og optimismen høy. Foreløpige tall fra SSB tyder på at reallønnsveksten i fjor ble relativt god. Vi mener at det er rom for en god reallønnsutvikling også i år, etter flere år med moderasjon, forklarer YS’ sjeføkonom Nina Skove Falch, også hun til stede under dagens møte i Kontaktutvalget.
Statsministeren: – Viktig at vi har nok jobber til å finansiere velferden
Statsminister Erna Solberg opplyser at i tillegg til den økonomiske situasjonen, var de lange, strukturelle utfordringene tema under møtet i Kontaktutvalget:
– Klimaspørsmålet, som blir viktig for arbeids- og næringslivet. Og spørsmål knyttet til inkludering og deltagelse, sier hun og utdyper:
– I en periode med mer omstilling, større endringer, digitalisering og mindre aktivitetsboost inn i økonomien fra oljeinvesteringene, er det utrolig viktig at vi sørger for at folk ikke blir stående igjen og ikke får delta, og at vi klarer å nå målene våre om høyere sysselsetting samtidig.
Solberg legger vekt på at landet står overfor en del utfordringer for de langsiktige strukturene i arbeidsmarkedet.
– Dette er det viktig at vi har dette samarbeidet rundt, og så vil nok toneleggingen være ulik fra de ulike delene av dette samarbeidet. Summen må være at vi sørger for at vi har en utvikling hvor flest mulig kan delta i arbeidslivet og at vi har nok jobber til å finansiere velferden, sier statsministeren.
NHO mener et moderat oppgjør vil være bra for klimautfordringene
– Jeg er helt enig med statsministeren om at vi tok opp veldig viktige temaer i dagens møte, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.
– Vi har vært opptatt av å si at vi må sørge for at lønnsoppgjøret legger til rette for en langsiktig omstilling, slik at vi har jobber til alle og slik at vi løser klimautfordringene. Derfor må vi ha et moderat lønnsoppgjør i år, som gjør det mulig, sier Almlid.
YS vil ha nasjonal langtidsplan for livslang læring
– Noe av det viktigste vi skal gjøre fremover er å utvikle en strategi for å sikre at dagens ansatte mestrer nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter. Virksomhetene må ha den den kompetansen de trenger tilgjengelig. Den strategien skal partene i arbeidslivet og myndighetene legge sammen, sier YS-lederen.
– YS mener fortsatt at en nasjonal langtidsplan for livslang læring er nødvendig, understreker han.
Kollerud mener partene i den enkelte virksomhet bør prioritere oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet: – Det er nødvendig for å forstå kompetansegapet og bygge gode strategier for kompetanse, sier han.
Andre virkemidler, i følge YS-lederen kan være at det avtales tid årlig for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling, og at det etableres et kollektivt kompetansefond som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling.
Har tro på ny teknologi i forsøket på å løse klimautfordringene
YS-lederen mener klimaendringene kan komme til å bli den viktigste driveren fremover, for å utnytte teknologi på en ny måte og slik skape et bærekraftig arbeidsliv.
– Bruker vi teknologien riktig, vil den kunne løse mange av utfordringene. Utviklingen må styres klokt, for å sikre at teknologien utvikles på en bærekraftig måte og benyttes på menneskenes premisser – ikke omvendt, sier Kollerud.
– Den norske modellen er det beste verktøyet for en slik omstilling. En offensiv politikk på dette feltet kan gi Norge en fremtidsrettet posisjon og bidra til bærekraftig vekst, mener han.