Tirsdag holdt YS sin inntektspolitiske konferanse og vedtok kravene inn mot årets hovedoppgjør.
– La det ikke herske noe tvil: Det er rom for reallønnsvekst i de kommende tariffoppgjørene. I år skal de ansatte ta ut sin del av verdiskapingen, sier Skjæggerud.
Det er gode tider for bedriftseierne. Utbetalingene av utbytte steg med over femti prosent fra 2022 til 2023, viser nye tall.
– Det er et tegn på at det er fortjeneste i bedriftene, og som også må komme de ansatte til gode, understreker YS-lederen.
I år er det hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om kroner og øre, men også selve ordlyden i tariffavtalene. Livslang læring og påfyll av kompetanse blir viktige temaer i de kommende forhandlingene.
– Påfyll av kunnskap er helt nødvendig for alle, og noe både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på, mener Skjæggerud.
Det er ventet at YS vedtar at årets oppgjør skal foregå forbundsvist og ikke samordnet. Det vil si at det er de enkelte YS-forbundene og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden.
Styret i YS Privat har vedtatt at årets oppgjør gjennomføres forbundsvist. Det vil si at det er YS-forbundet Parat og ikke YS sentralt som skal forhandle med arbeidsgiversiden i frontfaget.
Folk flest fikk reallønnsnedgang i fjor
I fjor endte prisveksten på 5,5 prosent, mens lønnsveksten på kun 5,3 prosent. Det betyr at folk flest fikk en reallønnsnedgang.
Mange sliter etter et tøft 2023. Samtidig går norsk industri bra. Lønnskostnadene i industrien har falt betydelig, ifølge Teknisk beregningsutvalg. Når bedriftene tjener penger og de ansatte ikke får sin del, går inntektene gjerne direkte til eierne.
– De private husholdningene skrudde ned forbruket i fjor. Ser vi bort fra pandemien, har ikke det skjedd på tretti år. Og vi har fått den kraftigste bråstoppen i boligbyggingen siden boligkrisen på begynnelsen av 90-tallet, påpeker YS-lederen.
I år skal det forhandles om mer enn bare kroner og øre
De kommende forhandlingene er et hovedoppgjør. Det betyr at partene ikke bare skal forhandle om kroner og øre, men også om selve innholdet i tariffavtalene.
Dette er noen av temaene som omtales i YS’ inntekstpolitiske dokument for 2024:
- Kompetanse
- Arbeidstid
- Grønne tariffavtaler
- Digitalisering og kunstig intelligens
- Pensjon
– Påfyll av kunnskap er helt nødvendig for alle, og noe både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på, mener YS-lederen.
– Ny teknologi vil gi både økt verdiskapning og nye jobber. Mulighetene er uendelige, men reiser også viktige spørsmål. Det er uakseptabelt at kunstig intelligens brukes til mer overvåkning og begrensning av arbeidstakeres frihet, eller at ansvar og forhandlinger flyttes fra menneske til maskin, sier han.
Mener regjeringen ikke ser helheten i pensjonssystemet
Regjeringen har foreslått en rekke endringer i folketrygden, og YS støtter hovedtrekkene om levealdersjusterte aldersgrenser, bedre alderspensjon til uføre og bedre regulering av minste pensjonsytelse.
– Samtidig mener vi regjeringen ikke ser helheten i pensjonssystemet godt nok, siden det bare er Folketrygden som vurderes. Regjeringen burde også vurdert hvordan Folketrygden, tjenestepensjoner og AFP spiller sammen, og hvordan skifte av arbeidsgiver mellom privat og offentlig sektor påvirker pensjonen, sier YS’ nestleder, Lizzie Ruud Thorkildsen.
Hun har ledet arbeidet med YS’ inntektspolitiske dokument for 2024.
– Fra 2021 fikk alle som har innskuddspensjon egen pensjonskonto. YS vil jobbe for at ordningen utvides, slik at også pensjonskapital opptjent i hybride og ytelsesbaserte pensjonsordninger kan overføres til egen pensjonskonto, opplyser Thorkildsen.
Det er fremforhandlet nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrense, og det er varslet en gjennomgang av hvilke yrker som skal ha særalder i fremtiden. Dette berører en vesentlig del av YS’ medlemmer., Vi mener at mange fortsatt vil ha behov for særaldersgrenser i framtiden.