Skjæggerud applauderer at strømstøtten er økt og at den forlenges ut 2024. “Den nye strømstøtteordningen skal treffe generelt,” sa regjeringen under sin pressekonferanse 15. februar.
YS-lederen påpeker at de høye strømprisene lenge har vært en stor økonomisk belastning for mange private husholdninger, og at den nye, generelle ordningen ikke bidrar tilstrekkelig for de med lavest inntekter.
Ikke målrettet nok
– Ordningen for strømstøtte, slik den har vært og slik videreføres, er ikke målrettet nok mot de som har lavest inntekt, de som trenger den mest. Strømregningene er særlig belastende for husholdninger med lav inntekt. De lavtlønnede betaler en høy andel av sin lønn til strøm, mens høytlønnede jevnt over bruker en lavere andel av lønnen på strømregningen, sier Skjæggerud.
SSB-analyser har vist at de som er øverst på inntektsskalaen får over dobbelt så mye i strømstøtte som de som er nederst.
– Staten har store inntekter fra kraftinntekter. Det er rimelig at de sørger for at folk flest får nok støtte til et vanlig strømforbruk, slik at de kan leve gode liv. Nå som rentene og prisene på strøm, mat og drivstoff stiger, sliter stadig flere med å få lønna til å strekke til. Forskjellene blir stadig større i Norge. Det bekymrer meg, sier YS-lederen.
Fjerner insentiv om å spare strøm
– YS krever at grunnforbruket kompenseres godt. Strømforbruk utover normalt nivå, mener vi derimot at kan være markedspriset. Da får vi mer energisparing, som vi trenger i det grønne skiftet, sier Skjæggerud.
– Slik strømstøtten har fungert til nå, med støtte beregnet ut fra gjennomsnittsprisen hver måned, hadde husholdningene insentiv til å bruke strøm når den er billig, og spare når den er dyr. Med de nye endringene fra regjeringen fjernes nesten hele insentivet til å spare strøm. Samtidig sier regjeringen at de ikke vil innføre makspris, fordi det kan true forsyningssikkerheten vår. På bakgrunn av dette er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen foreslår en omlegging til støtte på 90 prosent time for time, som vil fungere nesten som en makspris, sier Skjæggerud.
Ikke smør lønnsoppgjøret med strømstøtte
YS-lederen advarer regjeringen mot å koble strømstøtten opp mot lønnsoppgjøret:
– Andelen av verdiskapingen som havner i arbeidstakernes hender har gått ned i en del bransjer, og eierne tar ut mer av verdiskapingen. Økt strømstøtte fra regjeringen bør ikke frita eierne og arbeidsgiverne fra å dele verdiskapingen med lønnsmottakerne der det er rom for det, sier Skjæggerud.
– Lønnsoppgjørene er partene i arbeidslivet sitt ansvar, og strømstøtten må sees uavhengig av lønnsoppgjøret. YS viser moderasjon og måtehold når det går trått i norsk økonomi. Det er rett og rimelig at arbeidstakere få igjen for det når økonomien går bedre, mener han.