Utvalget skal vurdere om det er utviklingstrekk i økonomien som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen.
YS har lenge tatt til orde for at frontfagsmodellen må gjennomgås. Dagens krevende økonomiske situasjon med høy prisvekst og stigende rentenivå stiller den økonomiske politikken overfor noen vanskelige avveininger. Gjennom lønnsoppgjørene bidrar partene i den viktige stabiliseringen av økonomien. Derfor er det ekstra viktig nå at lønnsdannelsen fungerer godt, sier Onshus.
Den norske modellen har vært avgjørende for at vi her i Norge har hatt en samfunnsutvikling preget av velstandsvekst, høy sysselsetting og små forskjeller, skriver regjeringen i en pressemelding.
– Det gode inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at norsk økonomi over tid har vist god evne til omstilling og tilpasning. Vi setter ned dette utvalget for å sørge for at norsk økonomi fortsatt skal stå godt rustet også i møte med nye utfordringer, uttaler statsminister Jonas Gahr Støre.
Utvalget skal også gå gjennom erfaringene med frontfagsmodellen etter forrige Holden-utvalg i 2013. Det innebærer også å se på hvordan modellen har blitt praktisert.
Holden III-utvalget konkluderte med at lønnsveksten i frontfaget skal være normgivende for de andre forhandlingsområdene over tid. YS har sammen med Unio og Akademikerne pekt på at dette ikke følges i praksis. Frontfagsrammen brukes i mange sammenhenger som et tak, og ikke som en norm.
– Derfor er det bra at utvalget har fått mandat til å se på hvordan modellen praktiseres. Det må være balanse mellom flere hensyn her, sier Merete Onshus.
Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler lønn først, og gir en norm for lønnsoppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet. Det partssammensatte utvalget som nå nedsettes, har som utgangspunkt at fronfagsmodellen videreføres.