Utdanning er viktig, og blir ifølge Markussen stadig viktigere. Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ser ikke bra ut, her viser tallene at interessen for å skaffe seg ny kunnskap er på vei ned.
– Sysselsettingen blant dem uten videregående utdanning faller i tillegg som en stein, sier Markussen.
Alle skal med
Han er allikevel optimist og statistikk viser at antallet personer som tar utdanning øker.
– Noe av utfordringen er at vi ikke aner hvilken utdanning og kompetanse vi trenger i fremtiden. Et eksempel at vi tidligere mente selvkjørende biler ville overta. Som følge av dette har det blitt utdannet langt færre sjåfører. Selvkjørende biler har det så langt ikke blitt noe av, og i dag mangler vi et stort antall faglærte sjåfører, sier Markussen.
Seniorforskeren mener offentlige budsjetter vil bli trangere, samtidig som samfunnet må ha en lengre tidshorisont på tilførsel av kompetanse.
– Vi må videreutdanne oss i kombinasjon med å stå i jobb, og vi i utvalget tror den enkelte også må bære noe av kostnadene med videreutdanning selv. Vi mener denne egenandelen vil måtte ligge på omtrent 50 prosent, men med mulighet til å søke økonomisk støtte gjennom stipender eller lignende, sier Markussen.
Utvalget mener videreutdanning også må omfatte det som regnes som ikke å være formell utdanning.
– I tillegg mener vi det må åpnes for at arbeidsledige og sykemeldte må kunne ta videreutdanning, men begrenset til korte utdanningsløp og underlagt strenge regler, sier Markussen.
Ikke et særnorsk fenomen
Hans Jacob Sandberg fra Kompetanse Norge har sett på hvordan livslang læring praktiseres i land utenfor Norge.
– Vi ser noen internasjonale megatrender knyttet til demografi, globalisering og teknologiskifte. ILO (The International Labour Organization) har jobbet med prosjektet “Future of Work”, der de har vært opptatt av hvordan vi investerer i kompetanse. Det finnes omtrent 60 offentlige kompetansefond i verden som finansieres gjennom ulike avgifter. Videre er det 21 EU-land som finansierer utdanning i arbeidslivet gjennom skattefritak, skattefradrag eller andre refusjonsordninger, sier Sandberg.
Kerstin Littke er ansvarlig for et svensk koordineringsprosjekt som er utviklet av staten.
– Vi har åpnet for et bredt utvalg av utdanningsretninger, også utdanning utenfor de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene. Samtidig setter vi strenge krav til kvalitet i utdanningen og resultater av tiltakene, sier Littke.
Utvalgets forslag til nyskapninger inkluderer:
- Flere fagbrev: En utvidet rett til videregående opplæring. Det innebærer at man kan ta «videregående nummer to», så lenge utdannelsen er knyttet til fagbrevet arbeidslivet etterspør.
- Livsopphold: Reglene til Lånekassen tilpasses bedre til voksne. I tillegg bør voksne over 30 år som må omstille seg få et tilleggslån på 80 000 kroner pr. år.
- Finansiere utdanning: Arbeidssøkende kan på visse betingelser studere og få lån i Lånekassa.
- Deltakerbetaling: Utvidet mulighet for å ta betalt for studier utenom ordinær utdanning, knyttet til livslang læring og basert på folk i arbeidslivet. Foreslår et spleiselag mellom det offentlige og betaling fra den enkelte deltaker.
- Godkjenning: Såkalt ikke-formell opplæring skal kunne gis offentlig støtte. Støtten betinger at kursene er kvalitetskontrollert av NOKUT.