Siv M. Bjelland og Karl Haakon Sævold/Delta
Arbeidslivet er i endring, ikke bare på grunn av korona.
– Kompetanse er det viktigste virkemiddelet vi har. Partssamarbeidet med god medvirkning er nøkkelen, sa YS-leder Erik Kollerud ved starten av konferansen.
Under koronapandemien har ledigheten skutt i været.
– Det viktigste nå er å få ledigheten ned. Vi må satse på kompetansehevende tiltak og en ny IA-giv, sa statsminister Erna Solberg da hun hilste på åpningen av årets YS-konferanse.
– Det offentliges rolle blir tydeligere
Jon Gunnar Pedersen, partner i Arctic Securities og leder i utvalget «Norge mot 2025″, pekte på at det spesielle med krisen som fulgte av pandemien var at den rammet brått, hurtig og over hele kloden.
Samtidig fremholdt han at både det politiske, økonomiske og finansielle systemet fungerte, blant annet grunnet digitalisering og ny teknologi.
Han viste til at Norge er preget av stabilitet og stor tillit og at det har vært viktig for oppslutningen om tiltakene.
– Vi har muligheter. Vi har sett at vi har vist både omstillingsevne og fleksibilitet. Vi har endret vår måte å jobbe på, sa Pedersen.
Han mente at faren er om vi faller tilbake i gamle mønstre.
– Krisen har brakt oss et stykke fremover når det gjelder å jobbe på nye måter å samarbeide på, sa Pedersen.
Pedersen ga uttrykk for at det offentliges rolle blir tydeligere under en krise og at vi fremover vil kunne se sterkere og tydeligere fellesskapsløsninger og et sterkere offentlig engasjement.
– Riv utdanningsmurene
– Krisen har lært oss at utdanningen kan åpnes. Utdanning bør være åpen for alle hele tiden. Hvorfor skal vi ha lukkede studier, spurte Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret.
Markussen sa at noe av det viktigste nå er å løse inkluderingsutfordringen. Han tok til orde for å «rive murene» og å fjerne krav som ikke er strengt nødvendige for å komme inn i arbeidsmarkedet.
Markussen gjentok forslaget om såkalt «helsejustert lønn», som han innrømte er et kontroversielt forslag.
– Omstilling krever en solid velferdsstat, bruk av nøytrale virkemidler samt rettferdig fordeling og like muligheter, mente Markussen.
Hva tenker YS?
Hva tenker hovedorganisasjonen YS om hva vi som arbeidstakere skal leve av og jobbe med de neste 10 årene?
– Nå er det viktig å gå fra å sikre bedrifter til å trygge enkeltindivider. Vi må få arbeidstakere som står uten jobb tilbake, sa sjeføkonom i YS, Nina Skrove Falch.
– Enkeltindivider må få muligheten til å ta hånd om sin egen kompetanse, sa andre nestleder i YS, Monica Paulsen.
Paulsen trakk fram viktigheten av en god balanse mellom offentlig og privat sektor.
– Hvis private bedrifter ikke lykkes, vil det bli mindre ressurser til det offentlige, sa hun.
Hva tenker arbeidstakerne?
På bakgrunn av tall og funn fra YS Arbeidslivsbarometer snakket forsker Arild Steen ved Arbeidsforkningsinstituttet om hva arbeidstakerne sier.
Fire av ti arbeidstakere har opplevd ledighet, også i offenlig sektor. En tendens er at det er flere langtidsledige, som blir dyttet enda lenger bakover i køen nå når ledigheten stiger.
Før var utfordringen å få flere kvinner ut i arbeidsmarkedet og få eldre til å stå lenger i jobb. Nå handler det om å få unge inn på arbeidsmarkedet og sørge for å inkludere de som står i fare for å falle helt ut.
– Regjeringens krisetiltak er ikke nok, påpekte Steen. Samtidig understreket han at arbeidskraftbehovet i framtiden er stort, særlig for den som er villig til å ta en utdanning innenfor helse og omsorg.
– Hvem kan lokkes, fristes, oppmuntres, dyttes til å ta mer utdanning? Nå er tiden inne til å sette inn kraftige virkemidler. Arild Steen, AFI
Sosial kompetanse viktigere
Måten vi forholder oss til hverandre har fått mer å si.
– For å lykkes i arbeidslivet trenger en ikke bare fagkompetanse, men like mye sosial og emosjonell kompetanse, sa professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger.
Lederens tankesett har også stor betydning for å få til en arbeidsplass som er god på omstilling. Hvordan ansatte bli sett av sjefen sin, om de får støtte.
Det er har mye å si at lederen kan støtte medarbeiderne i å ta nye utfordringer og lære nye ting.
– Noen medarbeidere blir i større grad parkert hvis lederen har et låst tankesett, sa Rege.
Debatt med Kristin Clemet og Ina Libak
Leder i Civita og tidligere arbeidsminister for Høyre (1989-1990), Kristin Clemet og Ap-politiker og nylig avgått AUF-leder, Ina Libak, diskuterte ulike virkemidler for et godt arbeidsliv for de ansatte.
Clemet framhevet utdanning, riktig utdanning, som et universalvirkemiddel. Hun forsvarte også endringene i Arbeidsmiljøloven som har gjort det lettere å ansatte folk midlertidig. 90 prosent er fortsatt fast ansatt, påpekte hun.
Libak la vekt på at løsningene i arbeidslivet må bli mer bærekraftige. Men også at sikkerhetsnettet må opprettholdes. Hun pekte på koronautfordringene i Sverige der de har fjernet det, og innført karensdag.
– I Norge tør folk å være hjemme når de er syke, sa Libak.
– Fagforeningene er nødt til å fornye seg om de skal bevare tiltrekningskraften overfor nye medlemmer, sa Clemet. Hun var selv med å fornye NHO. Arbeidsgiversiden opplever at de får flere medlemmer, på arbeidstakersiden er det i øyeblikket motsatt.
Stabil organisasjonsgrad i Norge
Det har skapt bekymring at den er litt under 50 prosent på arbeidstakersiden.
– Organisasasjonsgraden er stabil i Norge, sammenlignet med de fleste andre land, sa forsker ved FAFO, Kristine Nergaard.
Nivået totalt er ikke det viktigste, men ulikeheten mellom ulike bransjer, sa hun.
Omlag 80 prosent i offentlig sektor er organisert, omtrent som for 20 år siden. I privat sektor er det en endring i tendensen til å organisere seg.
– Tendensen er at man organiserer seg når man har blitt mer etablert, sa hun.
Hun pekte på satsning på rekruttering og bygging av sterke fellesskap lokalt, og å satse enda mer på partssamarbeid som veien videre.
Mer samarbeid og færre aktører
Første nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud, fikk siste ordet på årets YS-konferanse.
Han våget seg på å spå at det kan bli både færre arbeidstakerorganisasjoner og færre hovedorganisasjoner i de neste 10 årene.
– Fagforeningene i dag mener mye av det samme. Behovet for å opptre samlet og kraftfullt vil tvinge fram et samarbeid, tror jeg, sa Skjæggerud.