Felles kronikk av: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, Erik Kollerud, leder i YS, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Hans-Christian Gabrielsen, leder i LO, Ivar Horneland Kristiansen, administrerende direktør i Virke, Kari Sollien, leder i Akademikerne, Ole-Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, Ragnhild Lied, leder i UNIO.
Norske arbeidstakere og arbeidsgivere er klimaløsere. Med klimaengasjement på arbeidsplassene kan vi bidra til å løse mange av dagens klimautfordringer.
Vi reiser mye rundt i norsk arbeidsliv. Vi besøker både skoler og dagligvarebutikker, industribedrifter og sykehus, universiteter og transportbedrifter. Der ser vi klimaengasjementet, både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Det gjør oss sikre på en ting: Arbeidsplassen er en arena som kan bidra til å skape det grønne skiftet. Under Arbeidslivets Klimauke, som ble arrangert 3. til 7. februar, oppfordret vi til å sette klima settes på dagsorden på jobben.
Mye bra skjer
Våre medlemmer ser klimautfordringene i hverdagen og bidrar til å finne måter å løse dem på. Det skjer mye positivt allerede. Både offentlige etater og private bedrifter kommer med helt nye lavutslippsløsninger. Bedriftene finner kreative løsninger. De blir flinkere til å spare strøm, bytter til mer miljøvennlige produkter og blir bedre på søppelsortering. De flytter transporten fra lastebil til tog eller skip, eller bytter drivstoff. Andre igjen legger milliarder av kroner i potten for å elektrifisere norsk sokkel.
Kommunene er, i kraft av sine roller som planmyndighet, tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler helt avgjørende for å ned klimautslippene og få til omstilling til lavutslippssamfunnet. Samordnet areal og transportplanlegging og anskaffelser og innkjøp er sentrale områder.
Fylkeskommunene er nå i full gang med å elektrifisere både fergene og bussene og går nå videre med båtkonsepter som kan gjøre hurtigbåttrafikken utslippsfri i løpet av få år. Et annet eksempel er utslippsfri anleggsdrift. At kommunesektoren går foran, bidrar til nye teknologiske løsninger og omstilling i næringslivet.
Må tenke nytt om reising
Vi må også våge å stille de litt ubehagelige spørsmålene på jobben. Er den reisen faktisk nødvendig? Kan møtet erstattes av videokonferanse? Kan vi finne alternativ transport eller alternativer til transport? Nettopp fordi transport er en så viktig del av klimaløsningen. Vi skal ikke slutte å fly, eller å sende produktene våre ut av landet.
Det er avgjørende for velferdsstaten at verdiskapingen er høy og at eksportindustrien går godt. Men vi må hele tiden lete etter bærekraftige måter å gjøre det på.
Skal vi lykkes i klimaarbeidet, må arbeidstakere og arbeidsgivere samarbeide. Vi vet at det skjer i stadig større grad i arbeidslivet, og at flere jobber bevisst med å inkludere de ansatte i dette viktige arbeidet. En undersøkelse Norstat har gjennomført for oss, viser at 66 prosent av bedriftene jevnlig diskuterer miljø- og klimatiltak med de ansatte.
Vi er godt rustet
I Norge har vi tradisjon for å samarbeide. Vi bruker både trepartssamarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivsorganisasjonene, og topartssamarbeidet i den enkelte virksomhet, når det er behov for omstilling. Det gjør oss ekstra godt rustet for å finne løsninger som er gode og som oppleves rettferdige. Rettferdig omstilling er sentralt i Parisavtalen, det må til for å skape entusiasme og aksept for de endringene som må til. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe enda bedre med tiltak som kan bidra til å løse klimautfordringene. Både på arbeidsplassen og nasjonalt.
For å bidra til det grønne skiftet og skape morgendagens arbeidsplasser, er kompetanse avgjørende. Både de ordinære utdanningsløpene, videre- og etterutdanningene må bidra til å utdanne arbeidstakere med relevant kompetanse som arbeidslivet etterspør. Det vil bidra til at vi kan omstille, finne nye løsninger, bidra til vekst og velferd og sikre arbeidsplasser for fremtiden i både privat og offentlig sektor.