Koronapandemien har ført til at en mange lands myndigheter har innført nye, midlertidige lover på en rekke områder som for eksempel karantenebestemmelser og innreiserestriksjoner. Hvis vi analyserer de store, globale krisene i verden det siste tiåret ser vi at disse ofte blir etterfulgt av ny lovgivning, som påvirker både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Etter finanskrisene på 90-tallet og i 2008 kom det en rekke nye lover og reguleringer som innførte strengere kontroll av finansinstitusjoner og bedre beskyttelse av forbrukerne.
Angrepene på World trade Center 11. september 2001 fikk som konsekvens en lang rekke nye anti-terrorlover og nye sikkerhetsregimer på alt fra flyplasser, havner og i dagliglivet til folk flest.
Skandalen i 2015, der det kom frem at Facebook delte personopplysninger om millioner av kunder med det britiske selskapet Cambridge Analytica, bidro til at EU og mange andre land innførte ny personvernlovgivning (GDPR).
Nå står verden midt oppe i en pandemi. De fleste land har innført ekstraordinære, men tidsbegrensede lover for å hindre spredning av viruset. Basert på erfaringer med andre, globale kriser kan en forvente at politikerne, både internasjonalt og i Norge, vil komme opp med nye regelverk arbeidsgivere og bedriftseiere må følge. Dermed påvirkes også arbeidstakerne.
Hvilke lover og regler som vil komme, er det for tidlig å si noe om, men YS har sett nærmere på den politiske debatten i EU og USA. Basert på disse har vi noen tanker om hva som vil kunne komme.
Vi gir deg 10 mulige konsekvenser.
1. Karanteneregler
Pålegg om karantene er en betydelig inngripen i menneskers liv som reiser mange prinsipielle spørsmål. I de fleste land er det i dag nokså uklare regelverk rundt karantenebestemmelser. De fleste land har noen generelle lover som gir myndighetene mulighet til å sette mennesker i karantene, men mange av disse reglene har vist seg å være for uklare i møtet med Korona-pandemien. I tillegg har koronapandemien vist at det er vanskelig å ha ulike regelverk i land som har stor utveksling av besøkende – som f.eks. innad i EU. En må derfor forvente at det vil utvikles nye lover rundt hele karanteneproblematikken.
2. Reisevirksomhet
Myndighetene har innført strenge restriksjoner på alle former for reiser i forbindelse med koronakrisen. De fleste av disse tiltakene er kortvarige og tidsbegrenset. Men det diskuteres nå om det skal lages lovverk. En mulig lov er at arbeidsgivere blir pålagt å i større grad kartlegge medarbeideres reiser slik at man kan logge reiser og finne ut hvor ansatte har reist, til hvilke tidspunkter og hvilke aktiviteter en har deltatt på under reisen.
3. Nye krav til hjemmekontor
Hjemmekontoret er stort sett en privat sone. Og i mange land er det manglende lovverk rundt bruken av hjemmekontor. Viktige spørsmål er uavklart som hvorvidt man kan pålegges å arbeide hjemmefra, økonomisk godtgjørelser for bruk av hjemmet som arbeidsplass, forsikringer ved sykdom og skade, krav til sikkerhet, etc. Innenfor EU diskuteres nå om bruk av hjemmekontor i større grad bør lovreguleres og hvordan dette skal gjøres.
4. Krav om beredskap og lagre
Koronapandemien avslørte at det i denne type helsekriser kan oppstå mangel på sentrale innsatsvarer. Denne gang var det mangel på munnbind, respiratorer, etc. Krisen viste spesielt hvor avhengig mange land er av produksjonen som skjer i Kina. I det offentlige ordskiftet – spesielt i USA – er det mye snakk om avhengighetene av Kina. En mulig konsekvens er at det kan komme strengere krav til at varer i større grad skal være i beredskap og på lager. Dette kan også komme til å gjelde en lang rekke andre varer enn bare det som er knyttet til helse.
5. Nye helsesertifiseringer
Koronapandemien har satt søkelys på vaksiner. I de fleste land er vaksinasjon et frivillig spørsmål. Allerede før koronapandemien hadde en debatt i Norge om bruken av vaksiner. Denne debatten vil forsterkes av koronapandemien. Et sentralt spørsmål er om arbeidsgivere skal kunne kreve at arbeidstakere er vaksinert mot enkelte sykdommer for å kunne jobbe i spesielle stillinger. I tillegg kan krav om vaksinasjon før innreise til enkelt-land bli strengere.
6. Nye krav om forsikringer
Ofte følges kriser av ulike pålegg om nye typer forsikringer. Etter finanskrisene måtte en rekke bedrifter, spesielt finansinstitusjoner, ha nye former for forsikringer som sikret kundenes bankinnskudd og investeringer. 11. september førte til pålegg om ulike former for terrorforsikringer for mange bedrifter. Nå diskuteres det i flere land om det skal utvikles regler for forsikringer i situasjoner med epidemier.
7. Personvern kontra samfunnssikkerhet
Under koronakrisen har en sett at enkelte tiltak som myndigheter ønsker innført reiser spørsmål omkring personvernet. I Norge hadde man debatten om smittesporingsappen i vår. I andre land har det vært lignende debatter. De fleste er enige om at disse debattene er krevende – samtidig er det ofte viktig å ta disse debatten før eller etter en krise – og ikke midt oppe i krisen. En må derfor forvente at man i etterkant av koronapandemien får en debatt om hvilke verktøy en stat skal kunne ta i bruk for å kartlegge innbyggerne. Ofte vil arbeidsgivere sitte med en rekke nøkkeldata om sine ansatte som det vil være i myndighetens interesse å få tak i. I hvilken grad og på hvilken måte dette skal skje kan bli en viktig debatt.
8. Krav om stedsubunden aktivitet
Et kjennetegn ved koronakrisen var at millioner av arbeidstakere forflyttet seg fra sin ordinære arbeidsplass og i stedet utførte sin jobb fra andre steder – som oftest hjemmet. Dette var helt nødvendig for at samfunnet skulle fungere. Samtidig finnes det få lover som pålegger arbeidsgivere om å ha en beredskap for å holde hjulene i gang selv om man ikke lenger kan arbeide fra det som er den normale arbeidsplassen. Innad i EU er det flere som mener at myndighetene må pålegge bedrifter om å ha beredskapsplaner for å holde i gang driften uavhengig av selve arbeidsstedet.
9. Risikovurderinger
Før koronakrisen var det å være rengjøringspersonale på en sjukeheim sett på som et relativt ufarlig yrke. Under Koronakrisen har det plutselig blitt en høy-risiko jobb. Samtidig er arbeidsgivers plikter uklare når det gjelder ansvar for opplæring og sikring av sine ansatte som plutselig får en endring av risiko på arbeidsplassen. Fremover kan arbeidsgivere som har ansatte i lav-risikoyrker får pålegg om å utføre risikovurderinger og opplæring av ansatte som tidligere var forbeholdt mer tradisjonelle høy-risikoyrker.
10. Krav om øvelser og treninger
Krav om at bedrifter gjennomfører ulike former for øvelser og treninger på ulike krisescenarier øker. I etterdønningene av Utøya-tragedien og skoleskytingene i USA ble for eksempel alle norske kommuner pålagt å lage planer for mulige skoleskytinger. En skal ikke se bort ifra at myndighetene vil pålegge arbeidsgivere – og dermed arbeidstakere – nye krav om treninger og øvelser som følge av Korona-pandemien.
Listen over er basert på våre observasjoner av debatten i EU og USA. Det er slett ikke sikkert at man vil få ny lovgivning og regler på alle disse områdene. Men det ville være naivt å ikke allerede nå forberede seg på at Korona-pandemien vil føre til noen permanente endringer som vil påvirke mange arbeidsplasser i tiden som kommer.