Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet (AFI) legger nå frem foreløpige funn fra de første 1177 besvarelsene i YS Arbeidslivsbarometer for 2020. Tallene er samlet inn i perioden 24. mars til 31. mars.
AFIs analyse av tallene i YS Arbeidslivsbarometer viser blant annet at:
- Flere permitterte kvinner vurderer mer utdanning og ny karriere.
- En av seks arbeidstakere (16 prosent) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
- Arbeidstakere i alderen 30-44 år blir oftest permittert. (Mange av dem er familieforsørgere).
- Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
- De unge permitterte/med inntektstap ønsker oftere å ta mer utdanning.
– Tallene fra YS Arbeidslivsbarometer viser at våre krav om å mobilisere til kompetanseutvikling i den vanskelige situasjon vi befinner oss i er berettiget. Det er betydelig interesse for å ta mer utdanning og utvikle egen kompetanse. Derfor bør myndighetene intensivere arbeidet for at den enkelte får mulighet til å bygge kompetanse mens man er permittert, påpeker Skjæggerud.
Forteller om store endringer i arbeidshverdagen
– Hele 70 prosent av arbeidstakere rapporterer om store endringer i arbeidshverdagen sin, sier Mari Holm Ingelsrud, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
Det er stor forskjell på hvordan koronakrisen har preget ulike deler av arbeidslivet. For de med lang utdanning og høy lønn har den største endringen vært at de må jobbe hjemmefra. For mange av disse har krisen gitt mer arbeid.
– Blant de permitterte svarer en påfallende stor andel at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben, sier Ingelsrud.
– De fleste av disse ønsker ikke å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karrierevei, understreker forskeren.
Tydelige skjevheter i hvem som i størst grad kan etterfølge smittevernråd
– De foreløpige funnene i YS Arbeidslivsbarometer viser at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet.
Hvorfor dette skjer, vet ikke forskerne.
– Tiden vi er inne i har snudd opp ned på spørsmålet om hvilke yrker som er samfunnskritiske. Det er heltene i førstelinja i varehandel, helsesektoren og transport som er mest utsatt. De har ikke mulighet til å beskytte seg på et hjemmekontor eller ved å gå til jobb. Vi skylder de en stor takk, sier YS’ nestleder.
Dette er hovedfunnene i YS Arbeidslivsbarometer under koronapandemien
- En av seks arbeidstakere (16 prosent) har enten blitt permittert, har hatt inntektstap, eller begge deler.
- Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
- Denne gruppa har et mer pessimistisk syn på fremtiden i arbeidslivet. De er mer bekymret for å miste jobben – og de vurderer sannsynligheten for at de i framtiden blir arbeidsledige som større, enn de med høyere utdanning og/eller høy inntekt.
- De permitterte og de med inntektstap ser i større grad for seg muligheten for at de er i en annen jobb eller bransje i framtiden.
- Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
- De permitterte og de med inntektsbortfall uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner.
- De permitterte ser imidlertid ikke for seg at etter- og videreutdanning (EVU) blir mer aktuelt selv om det blir tilrettelagt for det i nåværende jobb.
Nesten alle følger rådene om smittevern
- 11,2 prosent av arbeidstakerne antar selv at de har vært syke av koronaviruset. Man vet ikke helt sikkert om respondentene har vært smittet av koronaviruset, vanlig forkjølelse, influensa eller har hatt pollenallergi.
- Nesten alle (i privat regi, eller i jobbsammenheng) følger rådene om smittevern som hyppig vask av hender, vask og renhold, fysisk distanse og å unngå folkemengder.
- De med lang utdanning og høy inntekt etterkommer rådene om fysisk distanse og mindre bruk av offentlig transport i større grad enn arbeidstakere med kort utdanning og lav inntekt.
- Råd om hyppig håndvask er det mest etterfulgte smitteverntiltaket (i privatlivet eller på jobb) og er dessuten forbundet med redusert sykelighet. Studien benytter tverrsnittsdata og kan derfor ikke konkludere med at det er en kausal sammenheng mellom håndvask og nedgang i smittespredning.
- Voksne som bor sammen med egne foreldre, eller personer som bor i store hushold (fem personer eller flere), har høyest sykelighet.
- Arbeidstakere mellom 30-44 år rapporterer om høyest sykelighet.