– Selv om myndighetene lenge har visst at pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, har vi ikke hatt planer for det, vi har ikke øvd på det, og vi har ikke bygget opp en kapasitet for å håndtere det. Det er en unnlatelsessynd som har fått store konsekvenser for oss alle det siste året, sier han.
YS-lederen mener at dette er et strukturelt problem som har vart lenge.
– Vi har levd i en forestilling om at ingenting rammer trygge Norge, og bygget opp beredskapen vår rundt hverdagshendelser. Vi har effektivisert bort marginene og dimensjonert tjenestene etter en normalsituasjon. Kommisjonens rapport viser at dette ikke går lenger, sier han.
Kollerud mener situasjonen i helsevesenet er det beste eksemplet på dette.
– Hverken sykehusene eller sykehjemmene våre var forberedt på pandemien. Vi hadde hverken nok sengeplasser eller nok utstyr. Det er ganske utrolig at under de første ukene av pandemien måtte helsearbeidere dele på smittevernutstyr, sier han.
– Rapporten viser at vi må begynne å tenke helt annerledes rundt beredskap, fra sykehjem og sykehus til regler for stengte grenser og stengte skoler. Vi trenger en totalberedskapskommisjon der partene er representert som kan se dette i sammenheng, sier YS-lederen.
Partssamarbeidet har vært avgjørende
Kommisjonen fremhever at trepartssamarbeidet har vært en styrke under krisen, og foreslår en egen evaluering av partssamarbeidet, der det vurderes om nasjonale kriseavtaler bør inngås mer permanent.
– Vi deler kommisjonens vurderinger her, og forutsetter at partene i arbeidslivet vil være helt sentrale i en slik evaluering. Samarbeidet har bidratt til at inngripende tiltak har vært mer målrettede, hatt større legitimitet og smurt implementering enn de ville ha hatt uten dette samarbeidet, sier Kollerud.
Han fremhever særlig det lokale partssamarbeidet.
– Det som bare nevnes i mindre grad, men som bør fremheves her, er det lokale partssamarbeidet som har vært særdeles viktig for å sikre de i frontlinja et forsvarlig arbeidsmiljø og kapasitet til å stå i beredskap over tid.
Behovet for grundigere utredning av økonomiske og sosiale konsekvenser
Kommisjonens rapport nevner og anerkjenner de enorme sosiale og økonomiske konsekvensene pandemien har påført samfunnet, men går ikke dypere inn i dem.
– Arbeidstakere og familier har opplevd å miste inntekt og trygghet, flere hundre tusen lever fortsatt i daglig usikkerhet. For YS er det viktig å gjennomgå tiltakene og prosessene som førte til dette. Vi trenger en koronakommisjon del 2 som ser nærmerere på dette, sier han.
De yrkesgruppene som har tatt den største støyten er i gjennomsnitt lavere lønnet, lavere utdannet, og ofte svakere representert av fagforeninger.
Kort sagt ble eksisterende ulikheter forsterket. Hvis dette ikke møtes med tiltak, frykter vi at den økte ulikheten fra pandemitiden vil bite seg fast. De negative konsekvensene kan bli langt mer langvarige enn selve pandemien, sier YS-leder Erik Kollerud.