12. mai legger Regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Revidert nasjonalbudsjett beskriver endringer som har skjedd etter at regjeringen la frem statsbudsjettet i oktober året før. Budsjettrevisjonen denne gang blir en av de viktigste noensinne.
YS har levert disse innspillene til Regjeringen og Stortinget.
– Vi er inne i en fase av koronakrisen der vi gradvis skal begynne å åpne opp samfunnet igjen. Det viktigste nå blir å iverksette tiltak for å få økonomien på fote og arbeidsledige og permitterte tilbake i jobb, samtidig som vi ivaretar smittevernet, påpeker YS-leder Erik Kollerud.
YS krever at perioden med økt dagpengesats fortsetter
– Vi må først og fremst sikre at folk har noe å leve av. Derfor krever vi at perioden med økt dagpengesats for permitterte og arbeidsledige videreføres så lenge det er nødvendig. Selv om vi håper og tror at ledighetstallet vil synke fremover, er det fortsatt mange som ikke kan gå tilbake på jobb på en lang stund fremover, sier Kollerud.
YS tar til orde for å gjøre flere betydelige endringer i permitteringsreglene:
– Permittering er et viktig sikkerhetsnett både for arbeidstakere og bedrifter, men det er uholdbart at 400 tusen mennesker går hjemme, uten å ha noe å gjøre. Nå må vi sørge for for å få økonomien på fote igjen, og vri fokuset over fra passivitet til aktivitet og kompetanseheving, sier han.
Foreslår å innføre ordning med lønnstilskudd
– Det viktigste tiltaket vi foreslår er å innføre en ordning med lønnstilskudd. De bedriftene som er hardest rammet må kunne få dekket en del av lønnskostnadene, slik at folk kan jobbe istedenfor å være permittert. Det vil gi verdiskapning, uten at det koster staten mer, påpeker Kollerud.
– Lønnssubsidier bør også kunne brukes til å sikre arbeidstakere kompetansepåfyll i tilfeller med delvis permittering, sier han.
– Viktig å kunne kombinere dagpenger med utdanning
YS ønsker å forlenge den midlertidige ordningen, der ledige og permitterte kan ta utdanning og opplæring samtidig som de mottar dagpenger.
– Behovet for å omstille norsk arbeidsliv var stort allerede før koronakrisen, men har nå blitt prekært. Mange av de som nå er arbeidsledige vil ikke komme tilbake i jobb med det første. Da kan vi ikke ha det slik at de må avslutte den utdanningen de starter opp nå under koronakrisen når ordinære regler gjeninnføres 1. september, mener YS-lederen.
– Til sammen vil disse endringene gjøre at vi kan unngå de verste konsekvensene av koronakrisen, både for arbeidstakerne og for økonomien, sier Kollerud.
Foreslår å justere ordningen med kontantstøtte for bedrifter
– Det er et tydelig behov for å forlenge ordningen med kontantstøtte for bedriftene, men ordningen må justeres for å sikre sunne insentiver. Det er viktig å sikre aktivitet i økonomien i den fasen vi nå går inn i, sier YS-lederen.
– Da kontantstøtten ble innført var hastighet viktigere enn treffsikkerhet. Når vi vi nå ser hvordan ordningen har virket, kan vi gjøre nødvendige endringer slik at den treffer bedre, sier Kollerud.
En av utfordringene har vært innføring av absolutte grenser (30 prosent omsetningsfall) for at bedrifter skal få tilgang til kontantstøtten.
– Bedrifter som er i nærheten av denne grensen, kan ønske å redusere aktiviteten sin ytterligere for å kvalifisere til støtte. Det kan også medføre at de permitterer flere enn de må, sier han.
Slik vil YS endre innretningen på kontantstøtten
– Vi ber myndighetene justere ordningen, slik at bedrifter ikke belønnes for å ha lavere omsetning, aktivitet og sysselsetting enn det markedssituasjonen tilsier. Ansatte skal ikke permitteres unødig, påpeker YS-lederen.
– Det er utfordrende, men kan for eksempel gjøres ved at retten til kontantstøtte kun er basert på fallet i omsetningen under de første månedene av koronakrisen. En annen mulig løsning kan være å la bransjens gjennomsnittlige omsetningsfall, eller konkurrerende bedrifters omsetningsfall være førende, forklarer Kollerud.