Etterlyser sterkere satsing på arbeidslivet som læringsarena

– Stortingsmeldingen «Lære hele livet» er full av gode intensjoner, men vi savner konkrete tiltak for å bygge en fremtidsrettet kompetansepolitikk, sier YS-leder Erik Kollerud.

YS-leder Erik Kollerud. Foto: YS

22. april la Regjeringen frem stortingsmeldingen om kompetansereformen. YS-lederen sier han er redd dette blir for lite og for sent – særlig sett i lys av koronakrisen.

– Arbeidslivet skal igjennom en stor omstilling. Koronakrisen har gjort dette enda mer akutt. Derfor trenger vi å gjøre store, overordnede grep fremover. Grep som må gjøre det lettere for folk å fylle på med kompetanse gjennom et helt arbeidsliv. Det svarer ikke meldingen godt nok på, mener Kollerud.

YS etterlyser tydeligere tiltak for å styrke arbeidslivet som læringsarena.

– Regjeringen har gjort mye bra når det gjelder finansieringstiltak for å stimulere til mer etterspørsel etter kompetanseutvikling for den enkelte, blant annet gjennom endringer i Lånekassen. Her skulle vi ønske at Regjeringen så på tiltak som stimulerer arbeidsgivere å iverksette kompetanseutviklingstiltak, for eksempel gjennom etablerte virkemidler som bedriftsintern opplæring, sier Kollerud.

Regjeringen skal utrede en kompetanselov, som stadfester nye oppgaver og fylkeskommunenes kompetansepolitiske ansvar. YS ønsker at det legges en tydeligere forpliktelse på den enkelte virksomhet for å følge opp den enkelte arbeidstakers kompetanseutvikling.

– Det må bli obligatorisk for alle arbeidsgivere å ha en individuell plan for læring og utvikling for alle sine ansatte. Den individuelle planen skal inngå i virksomhetens plan for fremtidig kompetansebehov og kompetanseutvikling, og planen skal rulleres jevnlig, sier Kollerud.

YS-lederen mener også stortingsmeldingen i for liten grad legger vekt på realkompetanse:

– Kompetanse er ikke noe som bare opparbeides gjennom formell skolegang og vekttall. Vel så viktig er det man lærer på arbeidsplassen. Vi har tidligere tatt til orde for behovet for at det utvikles et nasjonalt rammeverk for å beskrive, vurdere og validere realkompetanse, ikke bare for opptak til høyere utdanning, men for bruk i arbeidslivet. Dette svarer ikke regjeringen konkret på. Vi krever at det settes av midler til å utvikle et slikt rammeverk, påpeker Kollerud.

– Vi er glad for at Regjeringen sier at den vil samarbeide med partene i arbeidslivet om å utvikle kompetansereformen videre. Det er en jobb vi må gjøre. Vi kan gjøre langt mer i kompetansepolitikken for å sikre rettferdighet og trygghet for arbeidstakerne i de pågående omstillingene i arbeidslivet, sier han.