– Vi er enig i at den økonomiske situasjonen tilsier at vi må bruke litt mindre oljepenger enn tidligere. Neste års statsbudsjett er ikke like stramt som mange hadde ventet, sier Kollerud.
YS kritisk til at regjeringen kutter i kompetanse og livslang læring
Regjeringen kutter totalt 2,6 prosent i kompetanse og livslang læring, sammenlignet med fjorårets budsjett. Dersom man tar hensyn til lønns- og prisvekst er kuttet betydelig større.
– Bevilgningen til livslang læring reduseres. Regjeringen viser her at de ikke satser tilstrekkelig på det vi skal leve av i årene fremover, nemlig arbeidskraften vår, sier Kollerud.
– Vi står midt oppe i eldrebølge, klimakrise og en urolig sikkerhetspolitisk situasjon. Da må vi ruste oss for fremtiden. Nøkkelen er kompetanse, mener YS-lederen.
Regjeringen kutter i tillegg i bransjeprogrammene.
Det er synd, fordi disse gir korte og arbeidsrelaterte kompetanseløft. For å sikre bærekraftig og rettferdig omstilling av samfunnet, er det avgjørende med tiltak som gjør det mulig for arbeidstakere å kombinere opplæring med arbeid. Arbeidslivet skriker etter mer kompetanse. Regjeringen svarer ikke godt nok på denne utfordringen i budsjettet, mener YS.
– Vi ser med bekymring på nedprioriteringen av kompetansefeltet og livslang læring. Satsing på utdanning og kompetanse må ikke prioriteres ned, selv om vi er inne i en utfordrende økonomisk tid. Kompetansen vi utvikler i dag er kompetanse samfunns- og arbeidslivet vil ha behov for i morgen, og som vil bidra til økt produktivitet og verdiskaping, sier Kollerud
Illustrasjonsfoto: Scanpix
– Vi trenger ikke flere utredninger, men handling
Regjeringen har varslet at kompetanse vil settes på agendaen i Utsynsmeldingen våren 2023, med behandling i Stortinget før sommeren.
I statsbudsjettet for 2023 slås det fast at regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kompetanse våren 2023. Meldingen skal gi en oversikt over utdanningssystemets evne til å dekke behovet for kompetanse i arbeids- og samfunnslivet. Meldingen vil beskrive utfordringene og gjøre rede for regjeringens prioriteringer i stortingsperioden.
– Gitt kunnskapen vi i dag har, er tiden inne for å utvikle virkemidler og tiltak. Derfor er det underlig at regjeringen prioriterer nok en utredning av kompetansebehovet i arbeidslivet. Det samfunnet trenger er en handlingsplan for hva som skal gjøres. Tiden er overmoden for å se på løsninger og vi ser ikke tydelige spor av dette i årets budsjett, påpeker Kollerud.
Dekker ikke behovet for nye studieplasser
Regjeringen foreslår midler til 500 nye studieplasser ved fagskolene. Det mener YS ikke dekker det reelle behovet for nye studieplasser.
– I opposisjon kritiserte Arbeiderpartiet forrige regjering for at opptrappingsplanen til fagskolene ikke ble fulgt. Regjeringen møter seg selv i døren når de bevilger midler til 500 studieplasser, og ikke 1000 som er det reelle behovet, sier Kollerud.
Lanserer ungdomsgaranti
Regjeringen lanserer en ungdomsgaranti som skal sikre tidlig innsats og tett oppfølging til unge som trenger hjelp til å fullføre utdanning eller komme i arbeid.
– Det er bra at det kommer en ungdomsgaranti. Flere unge står utenfor arbeid og utdanning. Disse må hjelpes og følges opp for å sørge for at de lykkes, sier Kollerud.
Store utfordringer i kollektivtrafikken
YS er ikke fornøyd med de prioriteringene som er gjort innen samferdsel.
– Det er forunderlig at regjeringen velger å videreføre planleggingen av Stad skipstunnel, ettersom planlagte og store samferdselsprosjekter blir lagt på is, sier Kollerud.
– Samtidig har kollektivtrafikken store økonomiske utfordringer. Kostnaden er kanskje ikke stor, men dette er en viktig symbolsak.
YS støtter satsingen på sikkerhet og beredskap
– Satsing på Forsvaret er viktig og riktig, men jeg etterlyser en tydeligere prioritering av drift, sier Kollerud.
– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er inne i er det helt nødvendig å øke bevilgningene til Forsvaret, men vi må heller ikke se oss blinde på kroner og øre. Det er ikke bare mengden av utstyr som teller. Det er faktisk mennesker som skal bruke utstyret og gjøre jobben. Å utdanne og beholde gode soldater og offiserer som får trent er den største utfordringen for Forsvaret, og noe regjeringen virkelig må ta tak i, sier han.
– Vi må tenke helhetlig rundt sikkerhet og beredskap. Derfor må vi også styrke de andre tjenestene som gjør landet vårt trygt. For eksempel utarmet forrige regjering Tolletaten. Dette budsjettet gjør ikke noe med den prekære situasjonen på grensen vår.
Fornøyd med at ABE-reformen skrotes
– Vi er fornøyd med at regjeringen holder løftet sitt og skroter ABE-reformen. Ostehøvelkutt er en lite egnet måte å skape effektivisering og innovasjon i offentlig sektor, sier Kollerud.
3,58 milliarder til karbonfangst og -lagring (CCS)
Olje- og energidepartementet setter av 3,58 milliarder kroner til CCS-prosjekter. Dette inkluderer blant annet støtte til prosjektet med CO2-fangst ved sementfabrikken i Brevik i Telemark, transport og lagring av CO2 i Nordsjøen og CO2-fangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.
– Vi har lenge ment at det må gjennomføres en omfattende satsing på karbonfangst og lagring i Norge. CCS er et nødvendig tiltak for å begrense konsentrasjonene av CO2 i atmosfæren. Derfor er det viktig at regjeringen prioriterer dette området, mener YS-lederen.
Styrker samarbeidet mellom NAV, fylkeskommunene og bedriftene
– Regjeringen tenker riktig når den ønsker å styrke samarbeidet mellom NAV, fylkeskommunen og bedriftene om kvalifisering av de som står utenfor. Men her synes budsjettet å undervurdere behovene og kostnadene, advarer YS-lederen.
– NAV og fylkeskommunen bør også mobiliseres når det gjelder kvalifisering av grupper som allerede er i arbeidsmarkedet men som trenger å styrke kompetansen.
Midler til konsesjonsbehandling av fornybar kraft og strømnett
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED). Midlene skal blant annet legge til rette for konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett.
– Dette er i tråd med YS’ forventninger til statsbudsjettet. Å skape fortgang i konsesjonsprosesser fremmer utbygging av fornybar kraft. For at vi skal lykkes med det grønne skiftet og elektrifisering, må strømmen som produseres transporteres dit det er behov for den. At vi får fortgang i utbyggingen av strømnettet er derfor avgjørende, sier YS-lederen.
– Utbyggingen må skje uten ugrunnede hindringer, innenfor de rammene som settes av hensynet til naturverdier.
Regjeringen øker bevilgning til Enova og styrker Husbanken
Enova bevilges 4,5 milliarder kroner, hvovav 1,1 milliarder skal brukes på strømsparetiltak i norske husholdninger. I tillegg får Husbanken 480 millioner kroner til å styrke satsingen på energitiltak i studentboliger, utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem.
– YS har tidligere spilt inn at ordningene for støtte til energieffektivisering må styrkes. Energieffektivisering er viktig for forsyningstryggheten og tilgangen på energi fremover. I tillegg bidrar det til lavere strømregninger for de som velger å energieffektivisere. Støtte til Enova og Husbanken vil være et viktig middel i dette arbeidet, sier YS-lederen.