YS vil styrke kontrolletatene

Mandag diskuterte statsminister Erna Solberg og hovedorganisasjonene hvordan den felles innsatsen mot kriminaliteten i arbeidslivet skal intensiveres.

I tillegg til statsministeren selv, deltok ikke mindre enn seks statsråder på toppmøtet. Direktørene for både Arbeidstilsynet, Politidirektoratet, Skatteetaten, Økokrim og Riksadvokaten var til stede, i tillegg til lederne for samtlige hovedorganisasjoner i arbeidslivet, deriblant YS-leder Jorunn Berland.

Samarbeidet mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV i Akrimsentrene gjør at det avdekkes og reageres på mer kriminalitet enn før.

– Vi har diskutert utfordringene fremover, fortalte statsminister Erna Solberg da toppmøtet var over.

– Taushetsplikt er et tema, hvordan vi håndterer det. Hvordan stopper vi aktører raskt? Ikke alle saker bør gå til rettsapparatet, kanskje. Vi kan svare med andre virkemidler, som bøtelegging, samt ta fra de lisenser og stoppe prosjekter. Jeg mener vi ser ganske tydelig nå at innsatsen gir resultater. Det er mange store saker som har vært oppe i det siste, sa Solberg.

YS-lederen mener kontrolletatene må få mer ressurser

For YS-leder Jorunn Berland er det viktig å få frem at det må settes inn mer ressurser i kontrolletatene:

– Det hjelper lite å satse på felles innsats mot arbeidslivskriminalitet når ressursene i den øvrige linjen svekkes, poengterer hun.

– Vi har hørt fra ansatte i enkelte etater at de er livredde for at det kommer en ny, stor opprulling som i Lime-saken. De sier de ikke har ressurser til å håndtere det. Kriminelle i arbeidslivet tapper samfunnet for så mange milliarder i året. Da bør vi ta oss råd til både felles innsats gjennom Akrimsentrene og kapasitet til å følge opp sakene i alle relevante etater, sier Berland.

– Først og fremst er det viktig å understreke at det som gjøres på Akrimsentrene gir resultater. Vi begynner å se veldig gode resultater, svarer finansminister Siv jensen på utspillet fra YS.

– Dette handler ikke bare om penger. Det vi trenger er bedre verktøy, for å få mest mulig ut av de ressursene vi bruker. Det er noe vi nå diskuterer, påpeker finansministeren.

Taushetsplikt hindrer deling av informasjon om kriminelle

– Taushetsplikt hindrer utveksling av informasjon mellom statlige etater. Dette må det gripes tak i, sier YS-leder Jorunn Berland.

Taushetsplikt gjør at kontrolletater som Arbeidstilsynet, Politidirektoratet, Skatteetaten og NAV ikke kan dele informasjon.

Kontrolletatene jobber i ulike registre og har ulike arbeidsmetoder. Det gjør det også vanskelig å dele informasjon.

Når en etat oppdager at en bedrift ikke har alt på stell, er det sannsynlig at andre kontrolletater også finner forhold som ikke er som de skal. Kontrolletatene har forskjellige virkemidler til å stanse kriminell virksomhet. Skatteetatens virkemiddel er i mange tilfeller bokettersyn. Det er ressurskrevende, tar tid og er dermed ikke den mest effektive måten å stanse kriminell virksomhet på – raskt. Ofte er pengene borte når Skatteetaten er ferdig med sitt arbeid.

– Selv om vi ser gode resultater så langt, er det behov for å forsterke innsatsen. Blant annet på informasjonsdeling og effektive sanksjoner, oppsummerer arbeidsminister Anniken Hauglie.

– Vi kommer snart til å sende et nytt forslag ut på høring, for å gjøre det enda lettere å dele informasjon fra NAV til de andre etatene. Vi ser at det å dele informasjon er helt avgjørende, påpeker hun.

Vanskelig for forbrukerne å kontrollere om vi handler hvitt

Mangelen på egnede, offentlige registre gjør det vanskelig for forbrukerne å forsikre seg om at de vi kjøper varer og tjenester av opererer innenfor lovens grenser.

• Selv om en bedrift er registrert i momsregisteret gir det ingen garantier.
• Nettsiden handlehvitt.no har ikke anledning til å gi forbrukerne nok opplysninger til at de kan vurdere om en tilbyder holder seg innenfor loven eller ikke. Nettsiden drives av «Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ)», hvor blant annet YS er en av partene.

– Opplysningsarbeidet til Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) er viktige og gode bidrag. Samtidig opplever vi at folk synes det er vanskelig å kontrollere den man handler tjenester av. Vi bør få på plass registre hvor forbrukerne med få tastetrykk kan kjøre enkle kontroller, påpeker YS-leder Jorunn Berland.

Fikk norgeshistorienes strengeste straff for svart arbeid

I Riksadvokatens mål og prioriteringer for 2018 er det lagt spesiell vekt på kriminalitet i arbeidslivet:

– Riksadvokaten understreker også at en målrettet innsats mot arbeidslivskriminalitet er viktig for å hindre undergraving av velferdsstaten. Det krever et tett samarbeid på tvers av politidistrikter, særorganer og med andre offentlige kontrollorganer og næringslivet, heter det i pressemeldingen som gikk ut samme dag som toppmøtet.

Nylig fortalte Dagbladet om en 54-åring som har fått norgeshistoriens strengeste straff for svart arbeid. I påvente av ankesaken ser det ut som mannen er involvert i ny, tvilsom forretningsvirksomhet.

– Det er viktig at vi får domfellelse på personer som utfører svart arbeid for å statuere et eksempel. Det andre som er viktig er at vi forebygger bruken av svart arbeid. Da trengs det også opplysning blant folk om hva slags konsekvenser det kan ha, svarer justisminister Sylvi Listhaug.

– Men hjelper det med en domfellelse, når man er i gang med svart arbeid igjen – selv med en dom?
– Vi har selvfølgelig kriminelle som begår ny kriminalitet. Slik er det også på andre områder. Det er klart det er viktig å få domfellelser er for svart arbeid og følge opp de sakene også, sier Listhaug.