– At alle yrkesgrupper får brukt sin kompetanse på best mulig måte er en helt nødvendig forutsetning for bærekraftige omsorgstjenester i fremtiden. Vi må ha rett person på rett plass, sier Thorkildsen.
– Utover dette er regjeringens forslag til statsbudsjett for svakt når det gjelder prioritering av kommuner og sykehus, mener hun.
Gir ikke kommunene gode nok rammebetingelser
Kommunesektoren står overfor store og voksende oppgaver og er en svært viktig brikke i å styrke beredskapen innen blant annet brann, helse og omsorg.
Et voksende antall eldre som trenger kommunale tjenester vil sette kommuneøkonomien under sterkt press i årene som kommer, samtidig som primærhelsetjenesten allerede har kapasitetsutfordringer.
Situasjonen er allerede bekymringsfull: I Kommunedirektørundersøkelsen 2023 svarer en av fire at de er helt eller delvis uenige i at kommunen har økonomisk handlingsrom til å levere forsvarlige tjenester.
– Dette budsjettet bidrar ikke sterk nok til å gi kommunene de nødvendige rammebetingelsene, sier Thorkildsen.
– Regjeringen har riktignok økt overføringen til kommunenes frie midler noe. Men når man tar høyde for utgiftsøkningen og regjeringens avsetning til øremerkede midler blir det økonomiske handlingsrommet brukt opp, påpeker hun.
Fortsatt trang økonomi for sykehusene
– Helseforetakene sliter med å kunne prioritere både drift og investeringer. YS har vært opptatt av det må legges bedre til rette for å prioritere investeringer, men uten at det går på bekostning av kortsiktig drift. Vi er skuffet over at dette ikke ligger inne i statsbudsjettet i tilstrekkelig grad, sier YS’ nestleder.
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til sykehusene på 2,2 milliarder kroner, utover lønns- og prisvekst, men varsler samtidig at mye av dette skal brukes til å få ned ventetidene på behandling.
Utfordringen med at det legges bedre til rette for å prioritere investeringer, uten at det går på bekostning av kortsiktig drift, blir dermed ikke tilstrekkelig adressert, i følge YS’ nestleder.