– Vi har hatt en rekke utvalg de siste årene, og som har pekt på det samme som i denne meldingen. Partene har i samarbeid med flere regjeringer bygget opp tilstrekkelig kunnskap om hva slags kompetanse arbeidslivet trenger. Nå må vi få på plass konkrete virkemidler og finansiering, sier Ruud Thorkildsen.
– Det blir viktig å finne løsninger på utfordringer knyttet til kvalifisering og kompetanseutvikling i alle sektorer i årene fremover. Denne dialogen bør regjeringen også ta med partene i offentlig og privat sektor, mener hun.
Regjeringen foreslår også endringer i dimensjoneringen av utdanningssystemet, slik at det skal bli mer i tråd med samfunnets behov, samt endringer i selve finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren.
– De viktigste endringene bør komme i forbindelse med finansiering av universitets- og høyskolesektoren. Mye er blitt gjort de siste årene for at denne sektoren skal kunne tilby kortere og mer fleksible utdanninger. Pandemien har vist oss at vi fortsatt har en lang vei å gå. Her bør vi se en tydeligere vridning mot kortere, mer arbeidslivsrelevante utdanningsløp, nærmere arbeidsplass og der man bor, påpeker YS’ nestleder.
Ruud Thorkildsen mener det er bra at regjeringen i større grad vil gi arbeidslivsrelevans høyere prioritet i dimensjoneringen av det totale utdanningstilbudet, og det er positivt at regjeringen legger opp til fortsatt satsing på fagskolene.
Fagskolene vil være spesielt viktige i årene fremover for å møte arbeidslivets behov for kompetanse og for å sikre både fagarbeidere og andre grupper muligheter til kompetanseutvikling.
– Jeg legger også merke til at regjeringen tar utgangspunkt i historiske tall når de framskrivninger behovet for ulike yrkesgrupper fremover. Dette er en utdatert tenkning. Vi må tenke oppgavedeling, rett person på rett plass når vi snakker om fremtidens utdanning og kompetanse, sier hun.
Svaret på mange av de utfordringer Utsynsmeldingen beskriver er livslang læring. Her har YS tidligere etterlyst en langtidsplan, slik vi har på mange andre områder.
– Regjeringen bør invitere partene i arbeidslivet til å definere en retning, verktøy og mål for kompetansepolitikken. Kall det gjerne en reform, men det viktigste er at vi har en langsiktig politikk som sikrer at flere får faglig påfyll raskere og hyppigere enn tidligere og man kan stå lenger i jobb, sier YS’ nestleder.
YS etterlyser at regjeringen inkluderer sentrale verktøy for kompetansekartlegging av voksne i det videre arbeidet.
I Utsynsmeldingen erkjenner Regjeringen utfordringene knyttet til kvalifisering og manglende dokumentasjon av kompetanse, spesielt hos voksne som står utenfor.
– Dessverre synes det som om man overlater til etatene, og etatssamarbeidet, å finne løsningene for å sikre at den enkelte kan få kartlagt, dokumentert og validert sine erfaringer i yrkeslivet. Vi mener at dette bør inngå i en helhetlig som en plan for livslang læring – eventuelt i den bebudede kompetansereformen, sier YS’ nestleder.