I vårens lønnsoppgjør fremmer YS for første gang konkrete krav om kompetanseutvikling.
– Kompetanseutvikling har tradisjonelt vært en oppgave for arbeidsgiver og myndighetene. Men dette området er for viktig til at vi kan overlate det til andre alene. Som fagbevegelse må vi ta et større eierskap. Derfor vil vi ha det inn i tariffavtalene, sier Kollerud
Leder i YS-forbundet Parat, Unn Kristin Olsen, sier kravet vil bli fremmet i frontfaget.
– Siden vi har hovedoppgjør i år, der hele tariffavtalen skal revideres, vil vi løfte kompetanse inn i forhandlingene. For oss er det avgjørende å sikre at medlemmene får utvikle seg i tråd med det som kreves av kunnskap og ferdigheter. Det er både i arbeidsgivers og arbeidstakers interesse at vi forplikter oss til dette gjennom tariffavtalene, sier hun.
Kollerud og Olsen legger vekt på at tydeligere ansvar for kompetanseheving vil komme hele samfunnet til gode.
– Vi ser at særlig de med høy utdanning tar og får mest etter- og videreutdanning. Vi må sørge for at enda flere hever kompetansen gjennom yrkeslivet. Det gjelder også de som ikke har høyere utdanning. Det er et felles ansvar for alle de tre partene i arbeidslivet og vil komme hele samfunnet til gode, sier de.
Dette er kravene om kompetanseutvikling YS har vedtatt:
- Partene i den enkelte virksomhet må prioritere oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet. Det må til for at en i fellesskap kan identifisere kompetansegap og utvikle strategi for riktig kunnskapsutvikling i virksomhetene.
- Det skal avsettes tilstrekkelig tid for den enkelte arbeidstaker til kompetanseutvikling i arbeidstiden.
- Det må må etableres et kollektivt kompetansefond som sikrer ansatte reell mulighet til kompetanseutvikling, og virksomheter insentiver og handlingsrom til å investere i ansattes kompetanseutvikling. Disse ordningene bør supplere, ikke erstatte, arbeidsgivers ansvar for å finansiere kompetansetiltak i tråd med virksomhetens behov.