Arbeiderpartiet begrunner forslaget om kompetansereform i arbeidslivet med de store og hurtige endringene som skyller inn over oss:
– Fremtidens arbeidsliv, med automatisering og digitalisering, vil stille andre krav til kompetanse og endre seg raskere enn i dag. Det vil også bidra til å sette høyere krav til kompetanse av arbeidstakerne, uttaler Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at fellesskapet bidrar til investering i kunnskap og kompetanse, slik at den enkelte arbeidstaker ikke står alene med dette ansvaret.
YS deltok på stortingets høring om forslaget
– Det handler om å tenke nytt, fra tradisjonell fokus på utdanning til livslang læring, sa YS-leder Erik Kollerud i sitt innlegg under høringen.
Arbeiderpartiet mener den foreslåtte kompetansereformen skal gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er YS svært fornøyd med. – En forutsetning for å lykkes, konkluderte Kollerud.
– Vi har allerede et gap mellom den kompetanse arbeidslivet etterspør og den kompetanse som er tilgjengelig. Vi trenger derfor bedre framskrivninger, sa YS-lederen, sa YS-lederen og foreslo partssammensatte kompetansebehovsutvalg i regionene og sektorene.
– Alle ansatte bør ha en individuell plan for læring. Virksomheter bør ha en plan for fremtidig kompetansebehov, sa Kollerud.
Dette er forslaget fra Arbeiderpartiet om kompetansereform i arbeidslivet
1. Ta initiativ til en forpliktende avtale med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av en bred kompetansereform for arbeidslivet.
2. Fremme forslag om et nasjonalt, partsstyrt kompetansefond for å muliggjøre kompetanseheving for den enkelte arbeidstaker.
3. Fremme forslag om en endring i lov- og avtaleverket for å gi arbeidstakere mulighet til å opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.
4. Innføre en «langtidsplan for livslang læring», som revideres jevnlig.
5. Reformere utdanningssektoren for å tilpasse universiteter, høyskoler og fagskoler til livslang læring, blant annet ved en gjennomgang av finansieringssystemene, ved en tettere kobling mellom utdanningene og arbeidslivet og ved å legge til rette for flere tilpassede utdanningstilbud.
6. Gjennomgå systemet for realkompetanse for å gi arbeidstakere muligheten til å få dokumentert kompetanse slik at de kan ta det med videre.
7. Opprette flere bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatt for endring og omstilling, i første omgang varehandels- og transportnæringene og på sikt utvide til flere bransjer.»